http://www.vagabond.no/wp-content/uploads/CrescoGold_2013__962x100_3_fb1.jpg

Kategorisert i Norge, Reportasjer

Surfefeber ved Stad

Torkild Strandvik rakk ikke flyet til Lanzarote. Derfor har Hoddevik på Stadlandet blitt den nye favorittplassen til norske bølgesurfere.

Tekst: Trygve Sunde Koldrup, hentet fra Vagabond # 6, 2007

Grønt vann og gode bølger ved Stad. Foto: Are Tallaksrud

Grønt vann og gode bølger ved Stad. Foto: Are Tallaksrud

Det skurrer i radioen. De fleste kanalene har allerede forsvunnet. Nå blir også stemmen på P1 uklar. Signalene blir borte.
– Vi skrur av, sier kjæresten min i bilsetet ved siden av.
Hun ser ut over de grønne fjellene som stuper rett ned i havet. Jeg klemmer hardt på rattet og stirrer på den smale, bratte veien som skjærer seg nedover fjellsiden.
I de siste svingene ned til Hoddevika på Stadlandet skal soundtracket være stillhet, måker eller lyden fra store Nordsjø-bølger.

Best i vest

Omtrent så langt vest i Norge det er mulig å komme uten å bruke båt, ligger en gresslette med et tjuetalls hus mot en halvmåneformet, lang, hvit sandstrand. Den forblåste husklynga klemmes sammen av bratte fjell på tre sider. Utenfor den siste, den med stranden, ligger Nordsjøen. Derfra pumper en nesten endeløs kø av lavtrykk store, kalde dønninger mot land. Det er hovedgrunnen til at Hoddevik, ved siden av Jæren og Lofoten, har blitt en av favorittplassene til norske surfere på bølgejakt. Den andre grunnen er et hvitt hus med blåmalte vinduskarmer.

– Da Torkild ikke rakk flyet til Lanzarote, dro han i stedet hit. Anne Kari Lerfald forteller om hvordan kjæresten for syv år siden mistet ferieflyet sydover og i stedet satte seg i bilen og kjørte til Stadlandet for å surfe. Han ble umiddelbart hekta, og ikke lenge etter var han blitt huseier i Hoddevik. Selv om det har blitt surfet på stranda i lang tid, har det vært dårlig med overnattingsmuligheter i nærheten, og da Torkild holdt på med oppussingen av huset, kom en svensk surfer forbi og lurte på om ikke huset også trengte et strøk maling. Han tilbød seg å gjøre jobben mot gratis losji.

stad2

Rolige strender ved Stad. Foto: Trygve Sunde Koldrup

Etter hvert ringte svenskens kamerater og lurte på om det var plass til flere i det nymalte huset. Da begynte Torkild og Anne å ta betalt for gjestene som kom for å overnatte på «Strandro».
– Det med betaling er egentlig ikke noe vi liker å ta i mot, men dessverre er det nødvendig, forteller Anne.

Yoga- og hampcamp

Rundt hele Strandro står biler fulle av rust og klistremerker. På framsiden av det hvitmalte huset står et skilt som viser vei til yoga-klassene, og på baksiden ligger våtdrakter og surfebrett klare for salte bølgeopplevelser.

– Bølgene er ikke så store i dag, men med dette brettet bør det gå greit, sier den unge jenta i surfesjappa inne på Strandro da jeg spør om å leie brett. Hun er brun, har solbleket hår og hampkjede rundt halsen og håndleddene.
– Jeg tror forholden er best lenger ned på stranda, sier hun og peker et godt stykke til venstre for noen vindskeive båtnaust.
Jeg kommer meg ut i sjøen, legger meg på brettet og padler utover. Bortsett fra et par sjøfugl og en og annen båt langt ute, er jeg alene i vannet. Et stykke ut i bukta setter jeg meg på brettet og veksler mellom å sitte og se innover mot den hvite, halvmåneformete sandstranden og utover mot horisonten. Når den første brukbare bølgen kommer, legger jeg meg igjen på brettet og padler alt jeg kan innover. Jeg fanges av det hvite skummet og reiser meg ustøtt på surfebrettet. Det tar meg helt inn til stranden.
Sånn holder jeg på hele dagen, og etter hvert blir det flere i vannet.

Ved siden av meg hører jeg entusiasmen fra et nybegynnerkurs med en surfeinstruktør fra Førde. På den andre siden ligger en kar med strikkelue og langt skjegg.
– Vært her lenge? Spør jeg innimellom bølgesettene.
– I en uke, svarer han og peker smilende på et telt ved stranda.

Minimal mobildekning

I Hoddevik er det bare mobildekning ytterst på moloen, og av og til fra vinduet i øverste etasje på Strandro. En telefonlinje som regelmessig blåser bort i høststormene, sørger for at bølgevarselet når datamaskinen på Strandro, og at daglige bilder fra bølgene i Hoddevik når omverdenen.
– Alle som kommer hit styres av bølgevarselet. Hvordan været blir spiller ingen rolle, forteller Anne.
Strandro har et tjuetalls senger. De siste årene har det vært for lite, og foran neste sesong må hun og kjæresten utvide. Siden de åpnet for omtrent fem år siden, er omsetningen tjuedoblet. Likevel er det ikke alltid det er fullt på Strandro.
– Av og til er vi litt selektive på bestillingene. Hvis det er nesten fullt av gutter her, sier vi nei hvis det ringer tre til. Da vil vi heller ha jenter eller ha noen ledige senger for at det ikke skal bli så trangt. Det skal være hyggelig stemning her hele tiden.

Den tilbakelente og avslappede atmosfæren på Strandro er uvant for nordmenn, men går rett hjem hos backpackende bølgesurfere oppvokst på varmere strender.
– It’s like home, sier australske og amerikanske surfere om Hoddevik.
Selv om alle som reiser til Hoddevik kommer for bølgene, kan det godt skje at du våkner til dager med blikkstille hav. Til dager da bølgene er borte og ingen er i vannet. Da er det likevel ingen grunn til å bli skuffet. For du innser raskt at det finnes verre steder å ha bomtur på enn akkurat her.

Surfeferien kan med hell legges til Stad. Foto: Trygve Sunde Koldrup

Surfeferien kan med hell legges til Stad. Foto: Trygve Sunde Koldrup

Del dette innlegget med dine venner:

Skriv en kommentar

Våre reisebilder - Se alle bildene

Vaksineoversikt:

UDs reiseråd:

I salg nå

En klassiker er tilbake:

Bli vår venn: