http://www.vagabond.no/wp-content/uploads/CrescoGold_2013__962x100_3_fb1.jpg

Kategorisert i Equador, Latin Amerika, Reportasjer

Paradiset Galapagos

Hvis det er sant som gamle sjøfolk sier, at det betyr lykke å se en albatross, så finnes lykken på Galapagos.

TEKST: Heidi Hattestein – FOTO: Frode Nordeide  - reportasjen er hentet fra Vagabond nummer 1, 2008

Pip pip, trask trask. Foto: Frode Nordeide

Pip pip, trask trask. Foto: Frode Nordeide

Albatrossen er så uviselig innrettet at den bare kan bo der vinden er noenlunde konstant. Den klarer nemlig ikke å lette uten luftmotstand fordi kroppen er for stor i forhold til vingene.

Men du skal ha litt flaks for å se den. Albatrossene reiser i desember og kommer tilbake seint i mars.
Lukk øynene og drøm deg tilbake til fordums tider, da hvalfangere bunkret på Galapagos, 1000 kilometer fra kysten av Ecuador: Levende kjempeskilpadder som overlevde om bord i minst ett år uten noe særlig fôr, og sikret mannskapet fersk mat ute på havet. Hvalfangerne var i ferd med å utrydde enkelte arter, men ettertiden har spilt dem et puss: Mens skilpaddene har klart seg takket være naturvennlige krefter i Ecuador, har hvalfangerne blitt ekstremt upopulære og utskjelte.

På én av de vulkanske øyene – Floreana – har sjøfolkene etterlatt seg et spor, ei jernbeslått tønne under et lite tak: posttønna.

Tønnepost

Før i tida fantes det posttønner flere steder langs verdenshavene; en skjør link til kjente og kjære i gamlelandet i ei tid da satellittelefoner ikke fantes, og sjøfolk var borte i årevis. Her stoppet skipene for å «poste» brevene sine – kanskje klønete kjærlighetserklæringer til kona der hjemme? – og for å plukke opp brev som skulle samme vei som dem.

Posttønna. Foto: Frode Nordeide

Posttønna. Foto: Frode Nordeide

I dag har den offentlige postservicen nådd Galapagos også. Postkontoret ligger i Puerto Ayora, den vesle byen på hovedøya Santa Cruz. Likevel er posttønna fremdeles i bruk, ikke av hvalfangeren som kanskje har fått en sønn siden sist de snakket med kona, men av turister på luksuscruise. De skriver postkort hjem og legger det i tønna. Etterpå glemmer de det kanskje, helt til det plutselig en dag ligger i postkassa, videresendt av andre turister.

Cruise med Darwin

Selv skal vi tilbringe åtte dager i stillehavsparadiset. Vi har bestilt full pakke på forhånd, ganske enkelt fordi vi trodde vi måtte det på grunn av begrenset turisme. Men slik er det ikke lenger, om det noensinne har vært det. Flere av medpassasjerene har fløyet hit på egen hånd og ordnet båttur via lokale turistbyrå i Puerto Ayora. Det blir selvsagt billigere på den måten.

Det er to desiderte høydepunkt med å plaske rundt i Stillehavet, særlig på Yacht Darwin, et lite, velholdt treskip med plass til 16 passasjerer og et mannskap

Darwins soldekk. Foto: Frode Nordeide

Darwins soldekk. Foto: Frode Nordeide

på sju: kaptein, styrmann, maskinist, to matroser, guide og ikke minst kokk.

Det største høydepunktet er snorklinga, simpelthen den mest fantastiske aktivitet som finnes. Plutselig åpner det seg en hel verden under havoverflata, minst like fascinerende som den over: Sjøløver som bøller med deg; haier som glir truende langs havbunnen og stort sett, i alle fall, ikke viser interesse; rokker som flyr over sanddynene; sjøslanger; pingviner(!); havskilpadder og brennmaneter. De siste kommer strengt tatt for nærme.

Forplantningslære

Flere ganger om dagen kaster alle seg ut i bølgene, inkludert den noen-og-seksti-år gamle guiden Cæsar, som for øvrig – med pondus og overbevisning – oppmuntrer yndlingsjentene blant passasjerene til å forføre sønnen hans. Han forteller, om enn ikke i samme åndedrag, om forplantningsprosessene på øyene på en likefram og grei måte som raskt sjarmerer alle:
– They meet, and you know, make a baby.
Det andre høydepunktet er følelsen av å være til sjøs. Det er mange fredelige kroker om bord i Yacht Darwin: soldekket hvor du kan slå av en prat med de andre, framme i baugen hvor det er mer privat og akter, utenfor kjøkkenet. Her er det to liggeplasser på hver side av inngangen, hvor også mannskapet liker å dorme. Dette er min absolutte favoritt. Her ligger jeg, noen ganger mens de andre er på land og ser firfirsler og fugler, og garantert når vi kommer ut i hard sjø; jeg elsker å ligge i den salte lufta med følelsen av endelig å ha mønstra på.

«Där djuren tror att människorna är snälla», heter det i en tittel på herværende forlag, i en søramerikaguide som ble gitt ut i Sverige i 1999.

Turister ser på dyr, og dyrene ser på turister. Foto: Frode Nordeide

Turister ser på dyr, og dyrene ser på turister. Foto: Frode Nordeide

Evolusjon og turistrevolusjon

Det var på Galapagos Darwin unnfanget evolusjonsteoriene sine: En håndfull dyr har på en eller annen måte klart å komme seg ut på øyene. Her har de levd isolert så lenge at de har mistet all frykt for rovdyr – inkludert mennesker – og de har utviklet seg til sine helt egne arter. Den mest tilpasningsdyktige overlever.

Galapagos er selvsagt en pengemaskin, men faktum står likevel tilbake: Galapagos er et kjempemessig prosjekt for å bevare det enestående dyrelivet og faunaen. Det er snakk om frivillige som dropper nattesøvnen for å sette ut og hente inn rottefeller. Rottene hører ikke hjemme i økosystemet og er brakt hit av skipstrafikken, de brune endatil fra Norge, kan guiden fortelle.

Dessverre er det også snakk om et eksploderende antall turister bare de to siste årene. I fjor bikket de 100 000. Tilflytningen av ecuadorianere som jobber i turismen er enorm. Folk er begynt å snakke om konsekvensene, for eksempel at alle disse menneskene kan komme til å skremme vekk verdens nordligste pingvinkoloni, som holder til her på Galapagos, omtrent ved ekvator.

Skal øygruppa være et paradis for dyr eller turister, eller er det mulig å kombinere? Hva vil skje med økonomien til å drive naturvern, hvis turistene ikke lenger legger igjen naturparkavgift? Vil ecuadorianske styresmakter fremdeles føle et moralsk og økonomisk ansvar? Og er dagens turister i det hele tatt villige til å godta at det finnes et paradis hvor ikke engang penger kan kjøpe dem inn? Slike spørsmål må man ta stilling til, hvis ikke paradiset skal havne på kanten av helvete.

Forflytning i fingerneglfart

Sneglefart i krabbefelt. Foto: Frode Nordeide

Sneglefart i krabbefelt. Foto: Frode Nordeide

De eldste øyene dukket opp for fire-fem millioner år siden, og de har aldri vært forbundet med fastlandet. Den foreløpig siste øya dukket opp i 1991, og i 1998 fikk øya Isabella et nytt fjell.

Det skjer fordi jordplatene beveger seg. De vulkanske øyene ligger i nærheten av tre tektoniske plater. Disse beveger seg fra hverandre med en hastighet på én kilometer hvert 14 000. år, og Galapagos-øyene flytter seg sørøstover. Hvor fort er én kilometer hvert 14 000. år? Jo, det er omtrent så fort som fingerneglene dine gror.

Suleflørt

Turister får gå i land på visse øyer, og bare langs oppmerka stier for ikke å forstyrre dyrene mer enn høyst nødvendig. På øyene kan du se kjempeskilpadder, firfirsler i alle varianter og mange forskjellige fugler, deriblant blåfothavsule. De har knallblå føtter og er mestere i flørting. Når hannen oppvarter en dame, vagger han fra side til side, mens han overrekker gaver som kvister og annet rask. Hunnen overser ham totalt, men faller selvsagt for flørtetriksene til slutt. Man får tro at kurtiseringsmetoden hadde blitt «evolusjonert» bort, hvis den ikke hadde fungert!

Tilbake ved posttønna sender vi et postkort til oss selv. Det dukker opp hjemme, lenge før oss. Nederst i hjørnet står det: «To fra Stavanger var på denne øya rett etter dere.» I det andre hjørnet har de satt på to frimerker; ett fra Ecuador og ett fra Geiranger i Norge. Takk skal dere ha!

Undervannslek. Foto: Frode Nordeide

Undervannslek. Foto: Frode Nordeide

TEKST: Heidi Hattestein – FOTO: Frode Nordeide  - reportasjen er hentet fra Vagabond nummer 1, 2008

Del dette innlegget med dine venner:

En kommentar til “Paradiset Galapagos”

  1. Jacob sier:

    Og øyene gikk på et uopprettelig tap ved Ensomme Georges bortgang i sommer. Den siste kjemeskilpadden av sin art.

Tilbakesporinger


Skriv en kommentar

http://www.vagabond.no/wp-content/uploads/fallback-opplev-cuba-125x125.jpg

Våre reisebilder - Se alle bildene

Vaksineoversikt:

UDs reiseråd:

I salg nå

En klassiker er tilbake:

Bli vår venn: