Det er lett å forelske seg i Taiwan. Portugiserne kalte Taiwan for Ihla Formosa, Den vakre øya. Prestisjemagasinet Monocle hyller Taipei som Asias mest undervurderte hovedstad. Også Ola Wong falt for Taiwan.

Tekst: Ola Wong   Foto: Jackson Lowen

For det er det så lett å gjøre når et sted har:
• Verdens beste kinamat
• Øst-Asias hyggeligste befolkning
• Verdens største kinesiske kunstsamling
• Genuin kinesisk kultur
• Dykking, sol og bad
• Lave priser og mye å kjøpe

Verdens beste kinamat venter den som reiser til Taiwan. Nasjonalretten er biffnudler som kan nytes på gateserveringer som denne ved Ximending i down town Taipei. Foto: Jackson Lowen

En kopp kaffe koster fem norske kroner. En halvliter ferskpresset mangojuice omtrent det samme. Så sier du kanskje:
Vent litt … kinamat, kinesisk kultur, det høres jo mer kinesisk ut enn Kina! Ja, det kan man faktisk si. Taiwan og fastlandet ble delt i 1949 da det daværende kinesiske nasjonalistregimet flyktet dit fra Maos kommunisthær. På Taiwan har de derfor bevart mye av tradisjonell kinesisk kultur og skikker som på fastlandet ble ødelagt under kulturrevolusjonen og av andre politiske eksperimenter. Samtidig har Taiwan en spesiell egen identitet, med sterk japansk innflytelse og tretten austronesiske aborginergrupper.

Heldigvis kan man spise seg inn i denne komplekse historien:
Da kommunistene vant den kinesiske borgerkrigen (1927– 49), flyktet Kinas daværende diktator Chiang Kai-shek til Taiwan sammen med ca. 1,5 millioner tilhengere. De nyankomne gjorde seg ikke særlig venner hos de 6 millioner taiwanere som hadde immigrert til øya fra sørøstre del av Kina siden 1600-tallet. Chiang ga ordre om å henrette titusenvis av uskyldige og erklærte en unntakstilstand som varte helt fram til 1987! Men én ting undertrykkerne sto for, ble elsket over hele Taiwan: biffnudlene som soldatene fra Sichuanprovinsen lagde. Det forteller madam Luo som driver restauranten Yong-Kang Beef Noodles. Helt siden 1963 har de servert stykker av storfekjøtt kokt i timevis til det blir så mørt at det nesten smelter i munnen. Det legges i kjøttbuljong farget svartrød av doubanjlang – sterk bønnepasta – og spenstige nudler. Til det kan man spise deres fantastisk gode sichuansurkål: sprø, syrlige grønnsaker, lagt i leirkrus med ingefær, hvitløk og sichuanpepper.
Fastlandskineserne tok med seg oppskriften og matvarene fra hjemstedene sine. Derfor kan man i dag i Taipei spise mat fra hele Kina: raffinerte kantonesiske dim sun, sterk sichuanmat, nordkinesiske nudler. Verdensberømte Din Tai Fung serverer shanghai-spesialiteten xiaolongbao – dampkokte bunter med sopp, servert i bambuskurver med svinekjøtt og krabbefarse. Det ser ut som om du har kommet til en typisk, enkel kinesisk kro, men New York Times rangerer den som en av verdens beste restauranter. Taiwanerne er som besatte når det gjelder mat, og man kan finne utmerkete restauranter i alle prisklasser – fra de i femstjerners hoteller til de enkleste gatekjøkken som serverer en av yndlingsrettene, snegler, såkalte xiao chi, og nudler, grillspyd og østersomelett.

Det er få opplevelser som er mer behagelige enn å rusle rundt i Taipeis eldre strøk, rundt Vestre porten Ximending, med en kopp iste (for eksempel vintermelon og sitronblanding fra So Fresh) i hånden og småspise. Taiwans forskjellige tesorter er kjent over hele verden, som Natous Oolong eller Tie Guanyin fra Mujah. Juicebarene er noe annet, ofte består de bare av en vogn med frukt. Du bestiller for eksempel melon. Da tar selgeren ferske melonskiver, litt is og fruktsukker og kjører dette sammen i mikseren. Det serveres i et pappkrus med plastlokk og sugerør – smaker som en boblende drøm av vår og koster mindre enn en tier.

Taiwan: Duggfriskt og inntagende Foto: Jackson Lowen

I de eldre områdene av Taipei kan du føle deg forflyttet til Tokyo. Gatelegemet ble lagt under den japanske okkupasjonen (1895–1945), og byen bærer et tydelig japansk preg. Du blir også overrasket over antall japanske restauranter. På Fastlands-Kina konkurrerte japanerne med nazistene i sin grusomhet, men på Taiwan bidro de til å utvikle samfunnet. Lokalbefolkningen har derfor med glede adoptert en rekke japanske skikker. Sushi er et selvfølgelig innslag på nattmarkedene, og det samme er en av verdens beste wasabi-sauser, laget på Alifjellet, midt på Taiwan.

Badekulturen er kanskje den fornemste japanske arven. Taiwan er en vulkansk øy og derfor full av varme kilder. Japanerne bygde flere flotte badeanlegg i Beitou, en forstad til Taipei, ved den ennå aktive vulkanen Yangmingshan. Du kommer dit raskt og greit med den fantastiske t-banen (Taiwans tog og t-baner er så rene og effektive at du vil skamme deg over å være norsk). Vi går opp til I-tsun, et spahotell fra begynnelsen av forrige århundre. Det var et yndet sted for japanske offiserer under den annen verdenskrig. Kamikazepilotene – selvmordsflygerne – pleide å spandere noen av sine siste dager på I-tsun. Med sine sjarmerende slitne blå trepaneler, karpedam med fete røde og hvite fisk og en japansk steinlykt ved inngangen virker det ikke som om stedet har forandret seg siden det åpnet (bortsett fra lobbyen som har et 70-talls preg). Et besøk koster 300 taiwandollar i timen, men du kan også få et rom for 2400–3700 per dag. Fra I-tsun har du utsikt over den sydende «Grønne svovelkilden», der de forskjellige anleggene henter vannet sitt. Den holder over 90 grader og inneholder radioaktivt radium som sies å ha en magisk effekt på sykdom og skjønnhet.

Villa 32 opp i bakken tilbyr en mer luksuriøs opplevelse. Dette eksklusive spa med bare fem rom, har fått velfortjent oppmerksomhet av Monocle og andre livsstilmagasiner. Men smaker det, så koster det: det japanske Sakura-rommet går for over 4800 kroner natten. Det tok interiørdesigneren Shobushako Yashimasa tre år å gjøre rommet ferdig. Men så er da også hver millimeter perfekt, som de broderte japanske keiserlige silketeppene gjestene sover under.

Sushi er en av mange lekkerbiskener du kan teste på et av Taiwans mange nattmarkeder. Foto: Jackon Lowen

Nattmarkedene er en av de opplevelsene man må få med seg på Taiwan. Ethvert sted med selvrespekt har iallfall ett. I Taipei går jeg til det beryktede Slangesmuget (Huaxijie yeshi). Tidligere var dette et område med mange bordell. Det eneste som er igjen av den slags i dag, er noen butikker med sexleketøy og en som selger tradisjonell kinesisk medisin mot kjønnssykdommer. Han reklamerer med ganske drøye fotografier av infiserte kjønnsorganer – det passer ikke så godt midt blant restaurantene som selger blekksprut og «stinkende tofu» (den siste er en kinesisk rett, noe i likhet med norsk rakefisk – lukter stramt, men smaker godt). Kallenavnet Slangesmuget kommer av de mange kroene som har spesialisert seg på reptilkjøtt. Om kveldene holder de oppvisning. En tjukk svett mann med mikrofon og med en albinopyton på akslene remser opp alle fordelene med å spise slanger:
– En slange får aldri hudsykdommer for den spiser bare fersk mat, sier han og senker slangens hode ned i et bur der en livredd rotte teller sine siste minutter. Det dannes fort en krets med nysgjerrige gjester. Dyreelskere bør holde seg langt unna – selv de mest hardhjertede kan få en klump i halsen av burene med kaniner like ved slangene. Særlig når de to blir ett.

Taiwan er en liten øy. Med det nye lyntoget tar det én og en halv time fra nord til sør. Veien langs østsiden er en av de meste dramatiske bilveiene i verden. Ved Cingshuei-klippen strekker den seg over 20 kilometer, hugget ut i fjellet, flere hundre meter ovenfor Stillehavets brenninger. Det var dette mektige synet av de hvite klippene, grønne skoger og det blå havet som fikk den portugisiske handelsmannen, i år 1544, å døpe Taiwan til Ihla Formosa, «Den vakre øya». Ni kilometer sørvest for Cingshue-klippen ligger hovedkvarteret for nasjonalparken Taroko Gorge, verdensberømt for sine dype marmorraviner. I den bratte dalen strekker naturen seg fra tropisk regnskog til fjell med topper på over 3000 moh. På begynnelsen av 1900-tallet bodde det fremdeles hodejegere i Taroko, men japanerne utryddet dem, lokket av gullforekomstene i elven som skjærer gjennom ravinen. Nå er det mange fine fotturmuligheter i dette området.

Det er utrolig at ikke flere turister finner fram til Taiwan, men det kommer delvis av at taiwanerne selv ikke har brydd seg så mye om å utvikle turismen. Dessuten har landet innen den teknologiske sektor hatt stor framgang, slik at øya i dag ligger på 24. plass innen verdensøkonomien. Taiwan har demokrati med kontinentets frieste presse og har som resten av Øst-Asia, lav synlig kriminalitet. Taiwan ses fremdeles på som en utbryterprovins av Fastlands- Kina. Relasjonene over sundet er imidlertid bedre enn før etter at Taiwan fikk ny president.

Om kvelden spiser vi på det gamle nattmarkedet i kystbyen Hualian. Fersk, dampkokt red snapper og en Taiwan Beer, det lokale, lyse ølet, koster 45 kroner. Da jeg går gjennom byen, stopper en taiwansk familie, og spør om vi vil ha skyss tilbake til hotellet. Et av de mange rørende bevis på vennlighet som jeg støter på under min reise i Taiwan.