Wyoming: På verdens største utendørs rodeo
Han slipper kroppen langsomt ned i båsen og opp på ryggen til den store oksen. Ut av sprinklene skimter han den store, støvete arenaen og de fullsatte tribunene. Kameramennene flokker seg rundt ham. Rodeorytter Sage Steele Kimzey tømmer hodet for tanker og trekker pusten dypt. Han hører oksen som puster hardt. Forover, tenker han. Finne balansepunktet. Åtte sekunder.
Det er varmt og vindstille denne sommerdagen i Cheyenne. Den ellers så støvete westernbyen like nord for metropolen Denver finpusses fra de nederste sentrumsbrosteinene til campingplassene nord for messeområdet. Slik er ikke til å unngå når USAs største utendørs rodeo går av stabelen. Over en halv million mennesker tar turen til Wyomings hovedstad i løpet av de ni dagene festlighetene varer.
Morgenfuglene begynner allerede i sjutiden. Da serveres det gratis pannekaker i sentrum, like foran den store, røde mursteinsbygningen som huser historiske Wrangler Department Store. I bakgrunnen dreier sementbilene på røren som skal bli til nærmere hundre tusen pannekaker. Tusenvis av sultne turister står i lange køer hver eneste morgen for en bit av den populære frokosten.
Cheyenne Frontier Days kalles ikke «Daddy of 'em All» uten grunn. Den populære utendørsrodeoen har sparket opp støv helt siden 1897, da den først begynte som en samling av lokale cowboyer som sorterte og brennemerket kveg. De fanget kalver med lasso og viste frem sine lassoferdigheter til tilskuerne. Senere utfordret de hverandre i det som den gang var den ultimate utfordringen: Å ri på bukkende villhester. Tilskuerne var fra seg av begeistring, og året etter ble Cheyenne Frontier Days utvidet til en to dagers rodeo.
Trine Bøhnsdalen
Over femten hundre rodeodeltakere konkurrerer om pengepremier verdt over seks millioner kroner, noe som gjør rodeoen til en av de mest prestisjefulle i landet.
I dag er den populære rodeoen en feiring av den amerikanske westernkulturen på mange ulike måter. Utenfor det nyoppussede rodeokomplekset ligger travle handlegater, ulike konsertscener og et døgnåpent tivoli. En egen park er gjort om til en autentisk indianerlandsby, og i tradisjonsrike prærievogner lages det robust cowboymat.
Over femten hundre rodeodeltakere konkurrerer om pengepremier verdt over seks millioner kroner, noe som gjør rodeoen til en av de mest prestisjefulle i landet. Det konkurreres i roping, der en kalv skal fanges med lasso fra hesteryggen, og i steer wrestling, hvor deltakeren må kaste seg fra hesten og ned på en stor kalv som skal veltes over ende. Tidsløpet barrelracing er den eneste konkurransen hvor kvinnene er representert, og i roughstock-klassene kjemper atletiske cowboyer om å sitte på en bukkende hest i konkurransene saddle bronc riding og bareback riding.
Men det er rodeoens mest kjente gren, bullriding, som gir David mot Goliat-følelsen, og som får publikum til å gispe av frykt. Det er mann mot beist. Og det sjokkerer, engasjerer og provoserer. Hva er det som får disse unge cowboyene til å sette seg på ryggen til en bukkende, spinnvill okse og forsøke å bli sittende i åtte sekunder?
‒ Det var aldri noe valg. Rodeo er alt som betyr noe i familien min, forteller Kimzey.
Han er atten år og allerede en erfaren okserytter. Født og oppvokst i en familie som alltid har drevet med rodeo. Faren, Ted Kimzey, var en kjent rodeoklovn, en av disse fargerike toppatletene som årlig redder livet til mange okseryttere. Når cowboyen faller av den bukkende oksen, er det rodeoklovnene, eller bullfightere som de også kalles, som skal gi oksen et annet mål å jakte på enn den potensielt skadde rytteren.
I garderoben under tribunene visualiserer en cowboy oksen under seg. Venstrehånden hans er flat og løftet opp i luften, mens han holder fast i en taustump med den andre hånden. Han lar overkroppen falle frem og tilbake i takt med den usynlige oksens sprang. Ved siden av ham fester en annen deltaker tosidig teip rundt fingrene. Han trekker skinnhanskene utenpå og knytter nevene. Alt må være stramt, og alt må sitte godt. En for stor hanske kan henge seg opp i riggingen, og de fleste av dem vet godt hva det kan føre til. Å henge fast fingrene i riggingen mens kroppen dingler langs siden på en bukkende okse er enhver okserytters mareritt.
Trine Bøhnsdalen
Det går et gisp gjennom folkemengden når oksen ute på arenaen bukker så høyt at cowboyen kastes opp i luften og tar en salto verdig en erfaren sirkusartist.
Ut av høyttalerne lyder AC/DCs «Back in Black», etterfulgt av John Mellencamp med «Hurt So Good». Tribunene er fullsatt av rodeoentusiaster, nyfrelste countryfans og cowboyer med hatten trukket godt ned i pannen. Det går et gisp gjennom folkemengden når oksen ute på arenaen bukker så høyt at cowboyen kastes opp i luften og tar en salto verdig en erfaren sirkusartist.
Utenfor fylles handlegatene opp av shoppingglade turister fra alle verdenshjørner. En gjeng fra Norge har posene fulle av boots, hatter, skjorter og jeans. Cheyenne Frontier Days er et shoppingmekka for de som liker country. Enten du er på jakt etter de samme tettsittende Wrangler 20X olabuksene som rodeocowboyene bruker, eller kanskje en ordentlig cowboyhatt laget av palmeløv etter design oppfunnet av John Batterson Stetson i 1970, så finner du det her.
Men Cheyenne er mye mer enn bare shopping. Byen, som går under slagordet «Living the Legend», er i seg selv en opplevelse dersom du er interessert i den amerikanske vestens historie. Du finner også westerninspirasjonen i alt fra gatekunst til egne museer og gallerier. Hver sommer mens rodeoen foregår, holder store countryartister som Luke Bryan og Alan Jackson konserter for flere hundre tusen mennesker, og i ekte, amerikansk småbystil avholdes tre store parader gjennom hovedgaten i byen.
Trine Bøhnsdalen
Han strammer grepet og nikker. Porten åpnes raskt, og den svarte oksen eksploderer ut i et inferno av bukkesprang, steil og rundkast.
Det lukter popcorn og grillmat. På andre siden av arenaen, i den ytterste båsen, gjør startnummer 221, Kimzey, seg klar til å ri.
Han tar tak i tauet som fires ned til ham med venstre hånd. Han lukker grepet og drar hånden raskt ned tauet et par ganger, for å varme opp hånden for den unaturlige påkjenningen som venter. Så legger han tauet som går over ryggen på oksen i håndflaten og borer knokene ned i okseryggen. Han strammer grepet og nikker. Porten åpnes raskt, og den svarte oksen eksploderer ut i et inferno av bukkesprang, steil og rundkast. Kimzey kjemper om åtte sekunder på ryggen til den ett tonn tunge oksen. Det lave tyngdepunktet på oksen gjør den i stand til å bukke både oppover, nedover, sideveis og på skrå, samtidig, og den bruker hvert eneste knep den kan for å vippe Kimzey av ryggen. Sekundene sleper seg av gårde.
Idet Kimzey løsner taket rundt oksereima, blir han kastet baklengs av oksen. Han kommer seg raskt på beina og klatrer opp på gjerdet. Der står han et øyeblikk og svaier mens han stirrer opp på den store TV-skjermen. Poengsummen viser ingen innertier denne gang. Men han ble sittende på okseryggen i åtte sekunder, og publikum jubler.
