Overveldet – det er vel et riktig uttrykk for mine opplevelser. Lille Venezia, blir deler av byen kalt. Det synes jeg er litt for mye, men vann betyr mye her, og det er faktisk en «gondolier» – light – på elven. Mange turister i sentrum, de fleste på dagsbesøk. Trekker du litt mot utkanten av byen, er det færre turister, men like mange severdigheter.

Det gamle rådhuset står midt i elven, mellom to broer. Det har aner fra 1100-, 1400- og 1700-tallet. Praktfullt, men det står ikke alene, for her i byen er det mange hus som har aner fra tidligere tider – hele byen er full av dem: Den gamle rettsbygningen, Carmelite kloster, St. Gangolf-kirken og den majestetiske katedralen.

Lille Venezia, blir deler av byen kalt. Det synes jeg er litt for mye, men vann betyr mye her, og det er faktisk en «gondolier» – light – på elven.

Så skulle man tro at byen blir for mye museumsaktig, for statisk, men det er snarere tvert om: Selv om den har mange gjester, er dette en livlig by der de fastboende dominerer. Og undre over alle undre: Mellom de gamle bygningene i barokk og rokokko, på åpne plasser og i trange smug, finner du moderne arkitektur som på en eksemplarisk måte glir inn i bybildets helhet.

Jeg vandrer og imponeres av det gamle – og av det nye.