Vagabonds guide til Indonesia
Folkemengde: 230 millioner
Hovedstad: Jakarta
Areal: 1,9 milj km2
Styresett: republikk
Religion: muslimer (85%),
Valuta: 1 rupiah = 100 sen (IDR)
Tidsforskjell: +6 til +8
Landsnummer: 62
Språk: indonesisk (bahasa indonesia), javanesisk
Ambassade: Fritznersgt 12, Oslo.Tel: 22 12 51 30
Norsk ambassade: Menara Rajawali Building, 25th floor, Mega Kuningan, Jakarta. Tel: + 62 21 576 1523/24
Turistinformasjon: www.tourismindonesia.com
På det indonesiske riksvåpenet står det “Enhet i mangfold”. Det er en god beskrivelse av blandingen av kulturer, folkegrupper og språk man finner innenfor den indonesiske nasjonen. På de over 17 500 øyene (hvorav ca 6 000 er bebodd) bor det 225 millioner mennesker (verdens fjerde mest folkerike land), som deler seg i 300 folkeslag og som snakker omtrent 250 forskjellige språk. Det tettest befolkede området er hovedøya Java, som er nesten totalt oppdyrket og som huser hovedstaden Jakarta.
Det er kanskje ikke så rart at denne kjempemessige, etniske smeltedigelen fra tid til annen blir rammet av indre motsetninger. Helt siden Indonesia oppnådde selvstendighet fra kolonimakten Nederland i 1949, har det vært nær ved å falle fra hverandre. I kjølvannet av den turbulente demokratiseringen i Indonesia i 1999, lyktes Øst-Timor, som ligger nærme Australia, å rive seg løs og bli selvstendig, etter at FN hadde krevd dette i flere tiår. Provinsene Aceh på Nord-Sumatra og Irian Yaya på Vest-Ny-Guinea har siden prøvd det samme.
Indonesia har et tropisk, maritimt klima som er veldig, veldig fuktig. Temperaturen holder seg på 25-30 grader året rundt. Havet er klart og fullt av korallrev, og på grunn av klimaet og fruktbar vulkansk jord, er det svært frodig på øyene. Risfeltene er sterkt grønne og i regnskogene kvitrer og flagrer det av liv. Indonesia fascinerer med blanding av animisme, hindusime, buddhisme og den religionen de fleste tilhører i dag, islam. Indonesia er faktisk det landet i verden med flest muslimer.
Duften av nelliksigaretter blander seg med trekullrøyken fra grillspydene. De små, hvite minibussene suser avgårde som ilske veps på veiene, orang- utangene skriker i regnskogen, på landsbygda kling-klanger det i disharmonisk gamelanmusikk som høres utenomjordisk ut, og dermed fryktelig eksotisk og spennende.
