Introduksjon til Dubrovnik

Dubrovnik er et av verdens vakreste steder. Den middelalderske bykjernen Stari Grad ligger innbydende ut mot Adriaterhavet, og bydelen er som tatt ut fra en ridderfilm: Standhaftige murer rammer inn de terrakottafargede takene, de eføydekte veggene, kirkekuplene og de bilfrie smugene. En og annen palme utgjør et brudd i den varme, kalksteinspregede arkitekturen i byen.

Dubrovnik var et viktig handelssentrum allerede på 1100-tallet, men ble ødelagt av et jordskjelv på 1600-tallet. Byen ble deretter gjenoppbygd og holdt seg intakt helt frem til den jugoslaviske krigen i 1990-årene. Da ble byen hardt skadd av serbiske granater som kun hadde det formålet å ødelegge det fremste turistmålet i fremtidens selvstendige Kroatia. Etter at krigen sluttet, ble byen derfor restaurert igjen. I dag er gamle Dubrovnik i svært god stand og troner på Unescos liste over verdens kulturarv.

Dubrovnik er ikke noen storby. I sommersesongen blir folketallet imidlertid mangedoblet. Sommerfestivalen i Dubrovnik, som starter midt i juli, markerer begynnelsen på høysesongen og startskuddet på en massiv turisttilstrømning.

Byen består av en nyere og en eldre del. Den eldre og vakreste delen heter Stari Grad og ligger fortsatt beskyttet bak murene fra Middelalderen. Den nyere bydelen er mer praktisk enn den er sjarmerende, og det er her du finner hotell, leiligheter, busstasjonen og havnen, der hvor ferjene til øyene utenfor anløper. Det er regelmessig busstrafikk mellom de to delene, men det tar ikke mer enn tyve minutter å gå mellom den gamle og nye delen av Dubrovnik.

Historie

Dubrovniks historie begynner allerede på 600-tallet, da den romerske kystbyen Epidaurum ble angrepet av “barbarene”. Innbyggerne flyttet til det sikreste stedet de kunne finne, en klippehalvøy som var avskilt fra fastlandet med en naturlig kanal. Befolkningen begynte raskt å vokse. Beboerne døpte det nye hjemmet sitt Laus, som er det greske ordet for klippe. Bosetningen konsentrerte seg om det som i dag er de søndre murene til gamlebyen i Dubrovnik, Stari Grad.

Det ble reist murer for å beskytte boplassen mot angrep. Ifølge forskningen, hadde det blitt reist anselige beskyttelsesmurer allerede på 800-tallet. Befolkningen fortsatte å øke under fredsårene under beskyttelse av Det bysantinske riket, for så å smelte sammen be nabobosetningen på 1100-tallet. Den smale kanalen som skilte de to stedene er siden blitt fylt opp og utgjør nå det som er den marmorbelagte gågaten Placa i gamlebyen. Dermed var også grunnlaget for det som er dagens Dubrovnik lagt.

Den nye byen, som ble kalt Dubrovnik etter en type eik som vokser i området, ble raskt til et viktig handelssenter langs adriaterhavskysten. Det var flere forskjellige konger og regenter, blant annet fra Italia og Østerrike, som kom til å styre byen gjennom de påfølgende århundrene, men Dubrovnik var også en selvstendig bystat under det italienske navnet Ragusa i lang tid. Byen ble hardt skadet av granater i løpet av den jugoslaviske krigen i 1990-årene, men den er blitt varsom gjenoppbygd etter dette.

Reise dit

Det går både rutefly og charter til flyplassen i Dubrovnik, som ligger 24 kilometer sørøst for selve byen. Det går flybusser fra flyplassen til den store bussterminalen, som ligger i den nye delen av Dubrovnik. For å komme seg til flyplassen, går det flybusser halvannen time før hver flyavgang fra samme sted.

Komme seg rundt

Det går buss mellom den gamle og den nye delen av Dubrovnik, men det er også mulig å gå til fots. Dette tar rundt 20 minutter. Innad i bydelene er det kun ferdsel til fots.

Valuta

Den lokale valutaen heter kuna. 1 kuna = rundt 1 krone. Et dobbeltrom koster i underkant av 500 kroner på et middels hotell. En middag på en middels restaurant koster mellom 60-70 kroner.

Overnatting

Det er mange kroatiske familier som leier ut rom i boligen sin, og dette er det rimeligste boalternativet. Du får tilbud om dette når du ankommer havnen eller busstasjonen. Ellers kan du forhøre deg på turistkontoret i gågaten Placa i gamlebyen (tlf 020-42 63 54).

Youth Hostel, Sagrestana 3, tel 020-42 32 41, ligger i Lapad i den nyere delen av Dubrovnik. Billig og helt ok losji i sovesaler. Prisnivå: Billig.

Orhan, Od Tabakarije 1, tel 020-41 41 83, ligger inne i gamlebyen, et steinkast fra sjøen. Populært og ofte fullt. Prisnivå: Middels.

Petka, Obala Stjepana Radica 38, Gruz, tel 020-41 80 08. Petka ligger i den nyere delen av Dubrovnik, rett ved ferjeleiet. Rommene er ikke noe å skryte av, men de er rene og funksjonelle. Prisnivå: Middels.

Excelsior, Frana Supila 12, tel 020-35 33 53, ligger rett øst for gamlebyen og har mye luksus å by på: Innendørs svømmehall, påkostede rom, treningsstudio og en skjønn utsikt over Dubrovnik. Prisnivå: Dyrt.

Restauranter

Dundo Maroje, Kovacka, tel 020-42 75 35. Dundo ligger i en tverrgate til den store gågaten Placa og har god risotto og skalldyr med pasta på menyen. Prisnivå: Middels.

Konoba Posat, uz Posat1, rett ovenfor den store byporten Pile inn til gamlebyen. Stor terrasse. God på grillmat. Prisnivå: Middels.

Nautika, Brsalje 3, tel 020-44 25 73, er elegant og dyr, men har utsøkt mat. Skjønn utsikt inngår ut over havet i prisen. Prisnivå: Dyrt.

Proto, Siroka 1, tel 020-32 32 34, ligger midt i hjertet av gamlebyen. En av de beste restaurantene i Dubrovnik, samme om du er ute etter fiske- eller kjøttretter. Prisnivå: Dyrt.

Uteliv og underholdning

Plassen midt i gamlebyen er perfekt for å ta en pils etter en dag på stranden. Det ligger også flere småbarer i tverrgatene til den store gågaten Placa. Det nattlige klubblivet i Dubrovnik konsentrer seg om et fåtals diskoteker rett utenfor bymurene, samt Jelacica i Lapad, som ligger i den nyere delen av Dubrovnik.

Latino Club/Fuego Club, rett utenfor den store byporten som fører inn i gamlebyen, er en av de mest populære klubbene i Dubrovnik. Fuego Club har et tilmålt dansegulv, uteservering og flere barer.

Under restauranten Konoba Posat, rett overfor byporten, ligger det en klubb som er litt enklere enn Latino Club, men likevel veldig populær.

Den som ser etter noe koselig bør prøve Boheme Bar. Dette utestedet ligger en femminutters gange fra den store byporten inn til gamlebyen. Følg den store veien retning nye Dubrovnik, og du vil se skilt mot baren på venstre hånd. Den ligger i en stor hage i et renessansehus og tilbyr flotte drinker akkompagnert med kubansk musikk. Levende lys og sikader er gratisbonus. Boheme Bar er rolig, koselig og veldig romantisk.

Severdigheter

Turistinformasjonen ligger i gamlebyen, i gågaten Placa. Du når turistinformasjonen på tel 020-42 63 54.

Stari Grad, gamlebyen, er ikke på Unescos liste over verdens kulturarv uten grunn. Den helhetlig bevarte renessansebyen representerer et høydepunkt i venetiansk og bysantinsk arkitektur og er mektig, vakker og imponerende. Severdighetene står i kø.

Pile, byporten, fra 1537. Opprinnelig ble vindebruen dratt opp hver kveld, som beskyttelse mot eventuelle invaderende styrker.

Onofriofontenen. I begynnelsen av marmorgågaten Placa i gamlebyen ligger et av de mest kjente landemerkene i Dubrovnik, fontenen Onofrio. Den ble oppført i 1428 og var den gang del av et større vannledningssystem.

Fransiskanerkloster og museum. Ved siden av fontenen ligger det et Fransiskanerkloster, som også rommer et museum.

Klokketårnet. Fortsetter du rett fram bortover gågaten, kommer du frem til gamlebyens klokketårn, bygd i 1444.

Bymurene. Følg bymurene rundt i gamlebyen og tjuvkikk inn i hverdagslivet bak gardinene og vinduer som er gjengrodd av eføy.

Øya Lokrum ligger rett utenfor gamlebyen. Her kan du bade eller gå rundt i den grønne botaniske hagen. Ifølge mytene var der her Rikard Løvehjerte var skipbrudden.

Shopping

Det er mange småbutikker i gamlebyen som fører alt fra billige suvenirer til merkeklær og smykker. De fleste butikkene ligger i nærheten av gågaten Placa.

Sikkerhet

Det er ikke mye kriminalitet i Kroatia, men som alle andre steder forekommer det lommetyverier og innbrudd. Hold verdisakene innelåst eller under oppsikt. Det ligger fortsatt igjen miner fra krigen i 1990-årene noen steder i Kroatia, men dette gjelder ikke for turiststedene og områdene i umiddelbar nærhet.