Historien om Saveena og familien hennes er historien om «den vanlige fattigdommen.» Ikke fattigdommen som er katastrofe-skapt eller akutt. Den langsomme, dvelende fattigdommen, den som angriper de beste av oss, urettferdig og tilfeldig.
Familien til Saveena heter Chaudhary. Det heter omtrent alle som bor i dalen hennes på Terai-slettene i sør-Nepal. For de tilhører Tharu-folket. Folket som har blitt systematisk undertrykket i hundrevis av år. Du kan se at hun er Tharu, på det brede ansiktet og de perfekte, mandelformede øynene hennes.
Saveena har tre eldre søstre. Alle har blitt leiet ut som hushjelper i nærliggende landsbyer. Alle har jobbet lange dager, alle har tjent noen hundre kroner i året. Slaveri kalles det.
Men så fikk familien låne noen mål med jord av distriktsmyndighetene. De dyrker kål, og litt ris. Alle ungene hjelper til, de jobber til solen går ned hver dag. Men Saveena trives på jordet. Jeg spør hvorfor, men svaret er opplagt:
«Jeg blir hos mamma.»
