– Vet du, for et par år siden fikk jeg i fanget et helt tysk reiseselskap som var lokket ned hit under innsalgstrikset Bli med på mafiatur – til det ekte Sicilia.
Det siste er for så vidt sant – Ragusa byr på ekthet mer enn noe annet i Italia – men mafia? Den finner du ikke her sørpå. Sier turistministeren over et glass lokalprodusert vin.
Det er altså ikke her du skal sette nesa for å snuse inn kruttslammet etter Corleone-familien. Heldigvis.
Sicilias sørøstlige regioner som Ragusa og Catania, byr på tilkneppede bondepiker, dype daler, tørre sletter, skarpblått hav,
krappsving-veier og byer fra en svunnen tid. Regionene Ragusa og Catania byr på saftig historie som syns hvor du enn snur deg. Her har de alle vært og satt sitt preg; grekere, kartagere, normannere, arabere – inntil det store jordskjelvet i 1693 nærmest grusla det som var av byer. Gjenoppbyggingen sto i barokkens tegn, og sertifiseringen som UNESCOs verdensarvlisteby er en selvfølge uansett hvilken by du skulle velge å sette dine historisk sultne føtter i.
Scicli er liksom juvelen i regionen hva gjelder barokk arkitektur, 25 km fra Ragusa. Fiaten min suser gjennom kupert terreng. Men, passerte jeg ikke den kua isted? Visst. Usving på motorvei har jeg strøket i til bilførerprøvens teorieksamen før.
Jeg bor i Marina di Ragusa, et par mil sør for byen Ragusa. Jeg liker å bo ved havet. Det er juni og forsiktig trøkk i denne strandbyen. Her er det lokal turisme – helgested for regionens velhavende – som gjelder. Utbyggingen av Marina di Ragusa er nøktern, som en påbegynt turismesatsing fra syttitallet som har stagnert. Og det er fint, det – et sted det er godt å være; her er et liv som er uforstilt og til å tro på. Folk trekker hit om kveldene for å spasere på promenaden, et glass vin, en enkel rett, kikke på havet som ruller inn, fiskeren som venter på fangst. EM-i fotball har nettopp begynt, barene har flyttet TV-en ut på gata, stemningen er høy, jubelbrusene går over i utbrudd av fortvilelse, Spania-Italia 1-1. Lyset er vakkert, stjernene er på plass. Det gode bekymringsløse livet med strand, bad og promenaderusling om kveldene har gode kår i Marina di Ragusa og funker godt i all sin enkelhet.
Fader rullan ta alle rundkjøringene! Hvordan skal jeg vite når jeg skal ta av til høyre, hvilken høyreutgang er den rette? Er det jeg som er teit? Sikkert, men den generelle italienske skiltingen ut av rundkjøringer peker ikke tydelig nok hvilken utgang jeg skal ta – altfor vagt; litt til høyre, eller krapt til høyre? Nå er jeg for eksempel på vei tilbake til Marina di Ragusa igjen. Det var jo ikke meningen. Jeg skal til Scicli. Scicli er liksom juvelen i regionen hva gjelder barokk arkitektur, 25 km fra Ragusa. Fiaten min suser gjennom kupert terreng. Men, passerte jeg ikke den kua isted? Visst. Usving på motorvei har jeg strøket i til bilførerprøvens teorieksamen før. Men det må til. Jeg skal til Scicli.
Hva fins i Scicli? Bortsett fra fire vemmelige slanger som klaprer forbi idet jeg passerer en steinrøys opp til San Matteo-kirken, som ligger temmelig utilgjengelig på en høyde over byen? Byen er et storslagent, forfallent vitnesbyrd over barokk bygningskunst.
– Jeg ble forelsket. Hva mer er det å si? Tempoet, menneskene, uskylden og kulturen. Hvor du enn snur deg, er det fantastiske historiske minner, hvor du enn snur deg, er det vakker natur og nærhet til havet – og tempoet, my friend, tempoet er noe helt annet enn i Milano.
Ragusa by ble delt i to. Jordskjelvet i 1693 pulveriserte den høytliggende byen. Hva nå? Jo, vi bygger den opp igjen. Men i to deler. En moderne og mer funksjonell bydel, Ragusa Superiore, og så beholder vi restene av den opprinnelige Ragusa Ibla, gamlebyen, og setter et barokt preg på den. Det endte etter hvert med tung rivalisering mellom bydelene. Ragusa Superiore stakk tilsynelatende av gårde med det sterkeste kortet; all kommers og lokal industri forsvant til den nye bydelen – og med dem også innbyggerne. Men – det lengste strået er det i ettertiden likevel Ragusa Ibla som trakk. Både turister og lokale flykter til Ibla for å trekke inn stemningen, for å trimme leggmusklene i trappene i smugene, for utsiktene til områdene rundt, for de brosteinlagte gatene og torgene og lommene med historiske og arkitektoniske minnesmerker. Ragusa Ibla. Gruset, men intakt.
– Beklager navnet mitt, det innbyr til tvekjønnet forvirring. Carlomaria er opprinnelig fra Milano – en eldre, hva man kaller distingvert herremann, grå manke og eier av hotellet i Marina di Ragusa.Men hvorfor endte han opp her?
– Jeg ble forelsket. Hva mer er det å si? Tempoet, menneskene, uskylden og kulturen. Hvor du enn snur deg, er det fantastiske historiske minner, hvor du enn snur deg, er det vakker natur og nærhet til havet – og tempoet, my friend, tempoet er noe helt annet enn i Milano. Det søkte jeg. Carlomaria sier her er velstand. En fantastisk fruktbar jord gjør regionen Ragusa til en av Sicilias mest velstående.
– Vi er i startgropen hva gjelder turisme. Turistene kommer. Vi venter, vi har tid.
