Det er åpenbart kjøligere noen centimeter under sandflaten enn det er her oppepå piknikpleddet. Luftfuktigheten er så høy at det er fristende å finne på ordet solkok, som en gradbøyning av solstek. Men bølgene som dundrer inn mot Robertsports strender drar med seg litt salt atlanterhavsluft og gjør det levelig for oss som liker å bade. Muffles derimot, har vannskrekk.
Når jeg sier Liberia, sier de fleste nordmenn Ghadaffi. Det sier ganske mye. Libya har gjort seg langt mer kjent enn Liberia, selv om begge har hatt mektige menn med tvilsomme motiver i spissen. De fleste kjenner likevel godt til navnet Charles Taylor når de får tenkt seg om, og aner at det krigsherjete landet er blant verdens aller fattigste. Det vil si, egentlig er Liberia rikt – naturressursene finnes.
Den amerikanske gummigiganten Firestone driver plantasjer over store deler av landet, i Liberias elver og jordsmonn finnes edelsteiner og edle metaller og jernproduksjon var lenge en stor og stabil inntektskilde. Men det var før 20 år med mer eller mindre kontinuerlig krig og konflikt. Under den tiden forfalt skinnegangen som forbant jerngruvene med kysten, bloddiamanter finansierte våpen og Firestone drev med svært redusert kapasitet. Men Charles Taylors terrorregime fratok ikke bare Liberianerne inntektskilder og infrastruktur, han fratok også en hel generasjon skolegang.
Alfred Lomax er 22 år og går i 9. Klasse. Hans far døde nylig, hans mor er arbeidsledig og han selv har en kjæreste og en liten sønn å ta seg av. I perioder har han, som de fleste menn i Robertsport, drevet med fiske, men for tiden prioriterer han skole og sin store lidenskap; surfing.
Katrien Ziesler
Sammen med et kamerateam og et knippe profesjonelle surfere, inntok han Robertsport i 2006 for å lage filmen Sliding Liberia. Resultatet ble en estetisk vakker og vellaget film som gikksin seiersgang fra filmfestival til filmfestival i 2009 og ble rost for sin unike måte å kombinere surf og samfunn på.
Alfred er sannsynligvis Liberias første surfer. Karrierenstartet i en container 50 kilometer unna, like før krigens slutt. Mens kulene suste i sentrum av Monrovia, lette Alfred etter mat i en container på kaia. Midt i alt kaoset fant han et bodyboard. Begrepet surfing var ukjent for ham, men han forsto hva brettet var og han klarte etterhvert å få det med hjem til Robertsport og ut i bølgene. IRobertsport, som i alle andre byer beliggende der bølger bryter, hadde man hatt sine måter å ri på surfen. Med plankebiter og trestammekanoer drev Robertsports innbyggere med "riding the swell" eller "sliding".
En dag, mens Alfred var ute og akte på bølger med brettet sitt, oppdaget han en annen gutt med et annet brett noen skummende meter lenger borte. Alfred Lomax, møt hjelpearbeideren Nicholai Ludow fra California – en samfunnsviter som alltid tar med seg surfbrettet sitt når han skal til et land med kystlinje. Bare sånn i tilfelle. Av Liberias kyst forventet han ikke stort, så da han kom til Robertsport første gang og stilte seg ved det gamle bomullstreet og skuet ut til fishermans point, hold han på å gå i bakken.
- Bølgen som brøt der ute var så jevn og perfekt at den så ut som den sto stille, sier han. Slike oppdagelser kan man ikke holde for seg selv,og Nicholai visste nøyaktig hvem han skulle dele denne perlen med.
Sammen med et kamerateam og et knippe profesjonelle surfere, inntok han Robertsport i 2006 for å lage filmen Sliding Liberia. Resultatet ble en estetisk vakker og vellaget film som gikksin seiersgang fra filmfestival til filmfestival i 2009 og ble rost for sin unike måte å kombinere surf og samfunn på. De fleste surfefilmer handler utelukkende om pene triks i pene bølger, denne filmen starter med en bodycount. 250.000 døde under krigen som endte for under fem år siden, og tusenvis flyktet fra landet.
Man kan ikke unngå å ta Liberias historie inn over seg når man er her, og for Lidow og hans kompanjonger var det viktig å snu kameraene inn mot land også.Venter man ryggen mot Robertsports surfebølger ser man opp på en svartgrimete ruin av noe som en gang var et fornemt hotell. Enda litt lenger oppe i åsen ruver en forfallen men majestetisk, rød bygning over to fullstendig gjengrodde tennisbaner. Center for African Culture, står å det med store bokstaver over søylene til inngangspartiet. Det meterhøye ugresset utenfor er i ferd med å ta seg inn i den ribbede bygningen, en slyngplante lener seg ubarmhjertig inn vinduet til hallen, og i det som må ha vært et praktfullt bibliotek flakser en forvirret fugl under et hullete møne. Men selv om alt, inkludert lysbrytere og vindusglass, er fjernet, er det nesten så man fortsatt kan høre latteren og de intellektuelle diskusjonene fra dengang da Robertsport var et intellektuelt sentrum såvel som et yndet feriested for Monrovias rike og velstående.
Katrine Ziesler
Men skole og utdannelse har stått øverst på agendaen til landets kvinnelige leder, Ellen Johnson Sirleaf. I 2005 ble den Harvardutdannede politikeren demokratisk valgt statsleder i Liberia. Som første kvinnelige afrikanske statsleder har hun hatt en formidabel oppgave med å få et skadeskutt land til å gjenreise segfra asken.
Unge mennesker kom fra fjern og nær for å gå på byens velrennomerte skoler før krigene. I dag mangler klasserommene ordentlige tavler og analfabetismen er skyhøy. Men skole og utdannelse har stått øverst på agendaen til landets kvinnelige leder, Ellen Johnson Sirleaf. I 2005 ble den Harvardutdannede politikeren demokratisk valgt statsleder i Liberia. Som første kvinnelige afrikanske statsleder har hun hatt en formidabel oppgave med å få et skadeskutt land til å gjenreise seg fra asken. Men for hvert presidentbesøk til Robertsport blir de støvkantede grusveiene som forbinder strandbyen og hovedstaden, et hakk bedre. Og for hver surfer som ser filmen om Alfred og bølgene ved Robertsport styrkes muligheten for at byen igjen skal kunne tiltrekke seg turister.
Det er med andre ord ingen grunn til å stikke hodet i sanden akkurat nå, Muffles - løft ditt hode, du raske gutt! Den taktfaste dundringen du hører der nede er ikke et ekko fra tidligere tiders rakettgranater - snarere en trommehvirvel for fremtiden.
