Suwarrow ligger i nordlige Cook Islands og er et protektorat under New Zealand. Vi befinner oss midt i Stillehavet, dagsreiser med båt fra nærmeste øy. Det er bare å finne fram lupen om du vil leite fram stedet på globusen. Vi er i ingenmannsland, eller i allemannsland. Her har sysselmannen James og hans hyperaktive sekretær sitt virke, for å ta imot og registrere alle som måtte finne veien hit, langt utenfor allfarvei. De to tatoverte sjøulkene er gjestfrie – det er klart at havets folk skal bli tatt godt imot etter å ha reist i dagevis for å komme hit. – Tidligere var det korte, greie prosedyrer for inn- og utsjekking av stedet, men verden har endret seg, og papirarbeidet har blitt et herk. Jeg frykter ingen terrorister her, de ville brent opp all dieselen før de nådde fram, ler James så den store magen rister. Nei, det er lite å frykte her. Bortsett fra det harde revet og de frimodige haiene.
Suwarrow er en middels stor atoll som strekker seg over 18 kilometer med noen små øyer strødd langs den nordlige revkanten. Lagunen inviterer med forlokkende strender og krystallklart vann. Skal man entre lagunen, er det kun én inngang, passet som ligger nordøst i atollen, med Anchorage Island like ved. Her skal man ha god kontroll på navigeringen. Mange båter har gått på ei blemme, eller et korallhode i lagunen. I det klare vannet kan man se vrakene på havbunnen. Det kan være lurt å forholde seg til reglene om kun å ankre ved Anchorage Island, der hvor John og James styrer fortet.
Anne Bråtveit
Suwarrow ligger i nordlige Cook Islands og er et protektorat under New Zealand. Vi befinner oss midt i Stillehavet, dagsreiser med båt fra nærmeste øy.
Dersom man unngår å krasje i korallene, kan man få en fantastisk snorkleopplevelse rundt de lystige korallhagene. Korallene vitner om sunne omgivelser, de har sterke, klare farger, masse fisk nærer seg rundt dem – og hai. Store populasjoner av korallrevhai (svartflekkhai, grå revhai, korallhai og hvitflekket revhai) som vi finner her, skal også være tegn på en sunn lagune. De meterlange haiene med en svart flekk på finnen er harmløse. De patruljerer og følger deg når du snorkler, men de er ellers lite truende for oss mennesker. Med mindre du jakter på matfisk. Skyter du en godbit, skal du få fangsten raskt opp av vannet, for haien lukter mat – og haien kommer! – Jeg fikk konkurranse da jeg skjøt en havabbor, forteller en annen John. Han er her sammen med kjæresten Naomi i egen seilbåt. Etter at en korallhai snappet etter den ene finnen min, fikk jeg litt skrekken. Jeg slapper ikke av med disse «hundene» rundt meg, forteller han. I passet og utenfor lagunen har man observert tigerhai og hammerhai, og det frarådes på det sterkeste å plumpe i vannet der.
Etter at den moderne Robinson Cruise, Tom Neale, gjorde stedet kjent gjennom boka En øy for seg selv, har flere seilere lagt ruta si via Suwarrow de siste 50 årene. Mannen som likte seg aller best alene midt i havet, ble oppdaget av et skip og forsøkt reddet. En reporter snappet opp historien om einstøingen, noe som skapte store overskrifter i Oceania. En forlegger tilbydde ham store penger for å skrive ei bok, og boka ble en bestselger. Men freden var forstyrret ved at flere seilere begynte å legge turen innom. Siden har stedet blitt preget av seilerne som har lagt igjen sine spor her. Et skur har blitt reist for å huse vertskapet på øya og er utsmykket med flagg og vimpler fra besøkende. Mange planlegger en kort stopp, men det er heller regelen at ei uke blir til to eller tre eller flere. Naomi ligger og dupper i 30 cm vann ved stranda som ligger på innsiden av lagunen. – Strandferier blir aldri det samme etter dette. Jeg kan ligge her hele ettermiddagene for å kjøle meg ned og slappe av i verdens mest fantastiske naturlige spa, nærmere paradis kommer man ikke. Fullstendig fredelig, og helt gratis! Det er rett og slett ingen ting å bruke penger på her, så etter dyre dager i Fransk Polynesia er dette helt perfekt for kropp og sjel og bankkonto. Nå er hun her på tredje uka: – Vi planlegger å lette anker og fortsette mot Samoa snart, kanskje i morgen, vi har ingen hast.
Anne Bråtveit
Etter at den moderne Robinson Cruise, Tom Neale, gjorde stedet kjent gjennom boka En øy for seg selv, har flere seilere lagt ruta si via Suwarrow de siste 50 årene. Mannen som likte seg aller best alene midt i havet, ble oppdaget av et skip og forsøkt reddet.
Hva bedriver man ellers tiden med på ei øde øy? Livberger man seg på kokosnøtter og krabber? Ja og nei. Her er nok av både kokosnøtter og krabber, og av ferskvarer er det favorittene. Men John og James har også proviant for 6 måneder i form av boksmat og tørrmat. Vann samles i en sisterne når det går ei regnbyge forbi. Vi setter stor pris på frukt og andre ferskvarer som seilere har med seg, til gjengjeld tenner vi bål på stranda og serverer fisk og krabbe. Så lenge vi har bensin, tar vi gjerne folk med til andre steder på atollen, steder som ikke er tilgjengelig med seilbåt. Vi hjelper hverandre, og det blir en helt spesiell stemning blant folk som treffes her. De to karene er ellers ganske forskjellige. Mens James sysler med papirer og praktiske saker, liker John å fange fisk og knekke kokosnøtter. Man må ha noen prosjekter, men det er ingen grunn til å stresse, det man ikke får gjort i dag, kan man fortsette med i morgen. James har som mål å få i gang elektrisiteten i løpet av de nærmeste dagene, det er jo greit med litt lys på kveldstid – selv om stjernene og månen stiller opp så godt de kan.
Anne Bårtveit
For den som kunne tenke seg å bli sysselmann på ei lita øde øy, og ikke lar seg friste av Bjørnøya eller Jan Mayen, kan man alltids søke miljøverndepartementet her nede for å få en post.
For den som kunne tenke seg å bli sysselmann på ei lita øde øy, og ikke lar seg friste av Bjørnøya eller Jan Mayen, kan man alltids søke miljøverndepartementet her nede for å få en post. Det kreves at en er nevenyttig, spiser fisk og behersker tre språk. – Jeg fikk akseptert fingerspråk, sier John og viser tegnet for mat og for drikke. – Og lær deg noen gloser maori før du søker, anbefaler han og slår ut med armene for å vise kontoret sitt; strender, palmer og hav så langt øyet kan se. – Jeg slutter gjerne i min jobb hjemme for denne livsstilen. John mener han hadde overlevd her alene uten proviant fra omverdenen så lenge han har macheten sin. – Visste du at kokosnøtten har tre faser, spør han idet han er i full gang med å demonstrere noen av de fantastiske egenskapene til denne harde nøtta. Før kokosnøtta er helt moden, har den en grønngul farge og er full av en friskt og søtt drikke. Senere når nøtta er moden, brukes kjøttet til å karve kokosmasse, av den kan man presse ut feit melk som kan brukes i all slags matlaging. I nøttas siste fase begynner den å slå rot, og massen inni nøtta har blitt til en slags marshmallow som er helt perfekt snadder. Denne kunne du tjent millioner på, ler han og vifter med cook island dollar. Kan hende det, men her kan godsakene nytes vederlagsfritt, og dollaren kommer man heller kort med.
Miniguide til Suwarrow
Suwarrow – how to get there!
Det går ingen fly eller rutebåter til Suwarrow. Atollet er utilgjengelig, men ikke umulig. Dersom du har pakket skipssekken og er klar for eventyr i Stillehavet, er dette tre tips for hvordan du kan komme deg dit:
1. Rarotonga i Cook Islands har nærmeste flyplass og ligger ca. like langt fra Norge om du velger ei rute vestover eller østover, du er midt i Stillehavet og på motsatt side av kloden. Kan hende du finner en fiskebåt eller fraktebåt som skal til noen av de befolkede atollene lenger nord, som kanskje også kan gjøre en liten sving for å sette deg i land med hengekøye, fiskekroker og bushkniv? Sørg for å reise i seilesesongen (april–oktober), så får du haik videre vestover når du må bli reddet.
2. Noen ytterst få betalingsskuter gjør en svipp innom atollene i Cook Islands, sjekk; Southern Cross, sjørøverskute i ørlite shabby tilstand, www.svsoutherncross.co.nz, og seilskuta Søren Larsen, www.sorenlarsen.com. Den er registrert i New Zealand, og seiler hvert år en god sirkel i Stillehavet, via Suwarrow. Du kan melde deg på kortere eller lengre strekk – eller ta en sesong som crew gjennom hele ruta. Knalltrivelig danskbygd skute, internasjonalt ungt mannskap og en garva nederlandsk kaptein.
3. Langturseilerne krysser vestover og gjennom Cook Islands i tidsrommet april–oktober. Er du i Selskapsøyene (Raiatea og Tahiti) nord i Fransk Polynesia i toppsesongen (juni–august), er det god sjanse for at du kan hoppe på en båt som mannskap via Suwarrow og videre mot Samoa, Niue eller Tonga. Vær forberedt på to ukers seilas i blue waters. Du kan avtale reise via www.findacrew.net. Kjøp tur-retur Auckland (NZ) og enkeltbillett til Fransk Polynesia. Avstander blir et helt nytt begrep når du bestemmer deg for å reise til øde steder i Stillehavet, men har du tid, mot og eventyrlyst, er alt mulig. Vårt beste reisetips er å komme seg i vei, planene legger seg til langs ruta – la vær og vind få lede deg! Du kan forvente gjestfrihet som overgår det meste du har opplevd før, men ta med ei hengekøye – sånn i tilfelle.
