Cornwall: 8 irrgrønne veier til tilgivelse
Unnskyld, England, unnskyld for at vi i alle år har ledd av deg som et reelt alternativ til sommerferiene. Når vi i en årrekke har pakket sekken og sust av gårde til Hellas, Kroatia, Spania, Italia og alltid oversett din landlige skjønnhet, ditt folks suverene sosiale eleganse, landsbyene dine – og historien. Og været. Du har jo det også. Sol, altså. Det er på tide vi bryter med fordommene våre om et England som et land innhyllet i tåke og regn og som ikke oppfyller kravene våre til et solfylt, komfortabelt og spennende sommerferiealternativ. I år trykker vi pedalen i bånn langs asfalterte kutråkk i Cornwall.
Irr grønt. Det er vanskelig å tenke seg at vi står overfor klimatiske forandringer, der jeg borrer meg gjennom et grønt og allestedsværende kratteppe. Jeg liker det jeg ser. Det er som å kjøre rundt i et gigantisk vegetarrike. En grønn tunnel som vokser frem foran øynene mine. Det eneste som beviser at jeg ikke reiser rundt på 1800-tallet er asfalten.Jeg snakker høyt med meg selv for å holde konsentrasjonen oppe. Venstrevridde veiopplevelser er ikke til å spøke med. Det er vanskelig å se over de høye nedgrodde steingjerdene. Den lille bilen min suser forsiktig av gårde opp og ned bakker og åser, gjennom brå og smale kurver. Godt tips: Sørg for at du har fullforsikret leiebilen.
Uansett, det du ikke ser mens du forflytter deg, tar du igjen på en rekke naturlige utkikksposter. For Cornwall er ikke bare heden og landsbyen, Cornwall er først og fremst hav. Du fornemmer det. Og ut av bildøra, du kjenner lukten.
Cornwall er ikke akkurat rock'n roll, litt Adult Contemporary,– og med enkelte ulmende tilløp til snobbishness hist og her, men det ser vi velvillig gjennom fingrene med. For å reise blant engelskmenn på hjemmebane er en fest uansett. Hvor tar de det fra, denne suverene selvfølgelige medfødte sosiale elegansen – denne evnen til å behandle deg med respekt; se deg, lytte til deg og gidde å servere meldinger på en origianl og troverdig måte. En slags oppvisning av ekspertise i kunsten å møte og konversere andre mennesker.
Det er tid for å behandle denne sørposten på den engelske landsbygd med full turistikal respekt. Avstandene er små, det er lett å reise rundt, det er mye å se og gjøre. For store, og små.
Tilbake til røttene, til det grønne, til et godt liv på landet. Pakk sekken, dine grønne fingre – og en pen trøye – talihoo!
Anders Wyller
The Pencanze arts club er en beryktet kulturbule, galleri og hotell som arrangerer poesiaftener, litteraturhappenings og konserter. Hele huset er tapetsert med malerier. Shabby, hippie, bohemsk, punkete, rølpete
1. Hotellet og baren
Pencanze arts club
Jeg husker ikke hvor jeg så bildet av denne kulturinstitusjonen. Men det har brent seg inn på hinnen. Jeg bare måtte hit. Jeg måtte bo her. Drikke her. Spise frokost her. Snakke med folka her. The Pencanze arts club er en beryktet kulturbule, galleri og hotell som arrangerer poesiaftener, litteraturhappenings og konserter. Hele huset er tapetsert med malerier. Shabby, hippie, bohemsk, punkete, rølpete – whatever – det var vel her ordet atmosfære ble satt sammen og første gang uttalt. Noen elsker det, andre blir skuffet og hater det. Høy Whitnail and I-faktor.
Hvor: Penzance er en smårufsete, men hyggelig by, beliggende helt nede ved havet rett før Newlyn og Moushole, nær tuppen av den cornwalske sko.
www.penzanceartsclub.co.uk
50 pund for et rom for en natt.
Restaurant: The Lime Tree. Bare navnet får deg til å ville inn her. Topp mat, kul lounge, vennlige folk. Kort sagt; et elske verdig sted.
www.the-lime-tree.co.uk
Anders Wyller
Av alle prosjekter som ble igangsatt i forbindelse med millenniet er det kun Eden Project med et besøkstall på godt over millionen som ble en økonomisk suksess og det helt uten tilførsel av offentlige midler. Rart morsomt, lærerikt – og noe for både store og små.
2. Turistikonet
The Eden Project
Så er de der. De absurde boblene, biomene, vi har sett bilder av, men langt fra forstått poenget med. Et slags Tusenfryd møter Teknisk Museum møter Star Wars møter Botanisk hage. Skjønner? Ikke helt? Vel det begynte i hodet på en kar, Tim Smit. Han ønskt å lage et ikon i forbindelse med millenniet. Han hadde en drøm, en visjon om å bygge en enorm miljøpark og et opplevelsessenter for at folk skulle kunne oppleve og lære mer om plantelivet på jorden vår. Han fant et i utgangspunktet håpløst myrområde som ingen ville ha og igangsatte dette gigaprosjektet med å bygge enorme biomer - digre såpebobleliknende kuler. Biomene er tropiske arenaer som inneholder et komplett økosystem. Den ene biomen Temperate Biome, er som en enorm innendørs hage med Middelhavsklima og med planter som er vanlig i disse områdene. Den andre, Humid Tropics Biome, er verdens største drivhus og byr på fossefall og tropiske planter og enkelte fugler og smågnagere. Av alle prosjekter som ble igangsatt i forbindelse med millenniet er det kun Eden Project med et besøkstall på godt over millionen som ble en økonomisk suksess og det helt uten tilførsel av offentlige midler. Rart morsomt, lærerikt – og noe for både store og små.
Hvor: Beliggende 6 km nord for St Austell. www.edenproject.com Åpent fra 9.15–18.00, entré 14 pund.
Anders Wyller
The Minnack Theatre: En oppsetning av Shakespeares Stormen under, forhåpentligvis, stjernehimmel og til rullende hav, funker hundre prosent som ækt kulturopplevelse.
3 Stranden
De er vel så endeløse og puddermyke som strendene i Syden. Riktignok holder ikke havet opp til samme temperaturelle høyder som Middelhavet, men pytt, på varme sommerdager er en dukkert i et vuggende, frådende Atlanterhav godt nok som noe. Puddersand og høy surfefaktor.
Hvor: Jeg hadde nær sagt; overalt i Cornwall finner du fine striper med strender. Spesielt; Sennen Cove, Porthcurno, St Ives Bay. Lenger nord; Newquay og Woolacombe.
4 Uteteateret
The Minack Theater
Jo da, en anelse kitsch – men ikke for det; En oppsetning av Shakespeares Stormen under, forhåpentligvis, stjernehimmel og til rullende hav, funker hundre prosent som ækt kulturopplevelse.
The Minack Theater er livsverket til Rowena Cade som sleit dette prosjektet frem fra 1930 til sin død i 1983. Bør jeg legge til at hun var særs interessert i teater? Hun var utvilsomt viljesterk og dessuten flink til å sy kostymer. Bokstavelig talt stein på stein bygget hun dette teateret på en klippe rett over Porthcurno Beach, og med utsikt over de grønnkledde cornwallske klipper og et ofte viljesterkt Atlanterhav er det verdt en utflukt midt på dan selv uten noen sceneaktivitet at all. Neste oppsetning er Cole Porters musikalAnything Goes, premeiere påsken 2009.
Hvor: The Minack Theater, Porthcurno, Penzance, Cornwall. Åpningstider: 10-16 hver dag. www.minack.com
Anders Wyller
Du finner dem overalt i England, disse deilige hagene som som regel er gitt som gave fra tidligere velstående familier til foreninger som National Trust.
5 Labyrinten
Glendurgan Garden
– Do you care for a membership in National Trust ... Det må være en slags vervekampanje denne helga. De er ganske så driftige disse eldre og tilsynelatende trivelige folka i billettlukene på de mange hageidyllene rundt om i England. Og ganske overbevisende. Selv når jeg forteller mannen at jeg er norsk – spiller ingen rolle – jeg vil likevel ha glede av et medlemskap iThe National Trust. Du finner dem overalt i England, disse deilige hagene som som regel er gitt som gave fra tidligere velstående familier til foreninger som National Trust. Det er selvfølgelig i dag de færreste som makter å holde og drive et slikt anlegg med noen hundre mål park og en bygningsmasse fra den viktorianske tid på størrelse med Slottet. Glendurgan er et finfint eksempel og byr på underlig varmt klima, drøssevis av magnolia og kamelia samt en hekkelabyrint til å gå seg bort i.
Hvor: Glendurgan Garden, Mawnan Smith, Falmouth, Cornwall www.nationaltrust.org.uk Åpningstider 1030 –1730.
6 Landsbyen
St. Ives, St. Mawes, St. Austell eller Fowey (uttales Foy) – landsbyer i Cornwall bekrefter alle forestillinger om landsbyidyll skapt av britiske TV-serier. Landsbyen er sjarmerende rotete med smale veier, skeive hus, rare navn på puber, trivelige restauranter, tett på sjøen, fiskere på brygga og gjerne med utsikt over fyret som blinker i tåka. Forfatteren Daphne du Maurier (Rebecca) hadde sitt andre hjem i Fowey, og hvert år arrangeres det her den store Daphne du Maurier-festivalen.
Overnatting:
Hotell i St Mawes; www.tresanton.com Fabelaktig restaurant og room with a view. Temmelig dyrt, men det er det verdt.
Hotell i St Ives: www.boskerrishotel.co.ukTopp beliggenhet, super utsikt, litt utenfor St. Ives, riktignok, men med en smalsporet jernbane like i nærheten, eller du spaser via strendene og skogen en halvtimes gange inn til St. Ives. Fine rom, god restaurant.
7 Øya
St. Michael's Mount
En øy, en borg og et kapell – pilegrimsklassikeren St Michael's Mount, ekvivalenten til Mont Saint Michel i Normandie, er lett synlig der den ligger 366 meter fra land rett utenfor Marazion, like før du kommer til Penzance. Opprinnelig en klosterkirke gitt fra Edvard Bekjenneren til benediktinermunkene en gang på midten av 1000-tallet. Siden spilte St. Michael's Mount en sentral rolle i en rekke slag opp gjennom historien. Dette er en klassiker – her er det høy muskedunder-, rustning- og pilegrimsfaktor. Historien dirrer i veggene. Er det lavvann kan du spasere over, er det høyvann tar du båt over. Borgen har vært i etterkommerne etter parlamentsmedlem John St Aubyns eie siden 1659 og forvaltes og eies og bebos! av St Aubyn-familien også i dag. Det er bare i England noe sånt er mulig.
Hvor: Marazion, Penzance, www.stmichaelsmount.co.uk Åpningstider: 1030–1700. Stengt fra november til 15. mars.
Anders Wyller
En kikk innom kjøkkenet og du skjønner at vår oppfatning av livet på britiske slott er sterkt overromantisert. Puh! For en jobb.
8 Slottet
Lanhydrock
Et countryhouse er ikke bare et countryhouse – en hytte på landet innebar liksom noe mer for fiffen før i tiden. Det burde i det minste ha 50 rom og en hage på 360 hektar med stramt friserte hekker og rikelig med duftende rhododendroner og magnolier. En spasertur rundt i huset gir et herlig innblikk i upstairs downstairs-livet. En kikk innom kjøkkenet og du skjønner at vår oppfatning av livet på britiske slott er sterkt overromantisert. Puh! For en jobb. Enkelte av bygningsmassen dateres helt tilbake til 1620 mens mesteparten av bygget er reist etter brannen i 1881. Her er nok av rom å spasere rundt i og saker og ting å kikke på for vel et par timers tid. National Trust overtok eiendommen i 1953 etter å vært i Robarets-familiens eie i flere generasjoner. Lanhydrock er lyst og vakkert om dagen, men å overnatte her alene en mørk novemberkveld – nja, vet ikke det helt.
Hvor: Bodmin, Cornwall, åpent 15 mars – 2. november, 1100-1730. www.nationaltrust.org.uk/main/w-lanhydrock
Flere tips for Cornwallfareren som ikke har fått nok:
Sykkelturer - følg The Camel Trail mellom Padstow og Bodmin.
The Lost Gardens of Heligan – like ved Eden Project og vel så vakkert.
Clowell – bilfri knallhyggelig by på nordkysten.
Woolacombe– endeløse strender.
Newquay – Surfers Paradise på britisk maner.
Bodmin Moore – tid for fottur. Du drar ikke uten en tur på den erkecornwalske heden. Tåke, grønt og skrømt.
Mini-guide Cornwall
Reisen dit
Fly Oslo-London med Norwegian, BA eller SAS. Praktisk med ankomst Heathrow. Deretter Heathrow Express til Paddington. avgang hvert 15. minutt. Fra Paddington går det direktetog til Exeter hver time, alternativt til Plymouth. Bytt tog videre til enten Newquay eller Truro. Det lønner seg å kjøpe togpass. Flere ulike kategorier, sjekk:
Leiebil; sørg for at du tar leiebil ved togstasjonen i Truro; Hertz eller Avis (nede i byn). Og gjør ikke som jeg, som skulle spare to cent, og måtte gå en halv mil før en politimann forbarmet seg og lot meg sitte på til andre siden av Truro for å komme frem til min bilutleier.
