Leder: Det fineste tipset jeg har
Du ber om mitt beste reisetips? Det beste jeg har? Ok.
Det lukter mormor av dynetrekket. Ikke akkurat Hästens' senger, men pytt, hva gjør vel litt madrassesvikt? Jeg må sitte helt inntil romdøren min for å få Internett til å funke. Det er ikke alkohol i minibaren, en stor stark må rekvireres i resepsjonen. Tapeten er som tatt ut av Et dukkehjem – eller for å holde oss på riktig side av grensen, Det röda rummet. Strindberg har, de gangene han ikke orket å kreke seg opp til toppen av Drottninggatan, ikke utenkelig ligget i sengen min. Det er kanskje hans lukt som sitter i dynetrekket?
Tiden har altså ikke bare stått stille, den gir lyd fra seg om at den fortsatt vil holde seg i 1910.
Stockhholm by ‒ på baksiden av Grand Hotel, forbi auksjonshuset Bukowskis på Arsenalsgatan, på fremsiden av Radisson Blu Strand Hotel på Nybrokajen, omtrent fire blokker fra Dramaten på Strandvägen, forbi Svenskt Tenn – og der! Inn til venstre ‒ akkurat idet vinden bringer brakkvannsjølufta inn i nesa, ved utskytingsrampen for alle båtøyturer, rett vis-à-vis konkurrenten, det jålete Hotel Diplomat, der Stockholms slickeste lunsjer eller tar seg en drink; der finner du Hotel Esplanade. Dette vidunderlige hotellet åpnet i 1910 i blendende art nouveau-stil. Svært moderne for sin tid, med servanter og innlagt vann – og baderom i de mest gedigne rommene. Den gang het det Grand Pensionat Dehn og var myntet på langtidsgjester.
Rommet er buet, det er utpreget bruk av flammebjerk. Vinduene går fra gulv til tak. Det er satt inn ekstra varmeovn. Toalettet er som en treubåt bygget i hjørnet av rommet. Det knirker i trapper og gulv. Tiden har altså ikke bare stått stille, den gir lyd fra seg om at den fortsatt vil holde seg i 1910. Sengen min står på parkett fra byggeåret. Rommet er omtrent 60 kvadratmeter stort. Rom nr. 14. Hotel Esplanade, Stockholm by. Du ba om det. Mitt beste tips.
