New York: New Yorks hemmelige uteliv
Det finnes et natteliv i New York som det bare hviskes om.
Forestill deg New York som en gammeldags kinosal. Når mørket senker seg, glir et par tunge burgunderrøde fløyelsgardiner langsomt til hver sin side og avdekker en sorthvitt stumfilm. Du sitter riktignok trygt plassert i 2013, men i små glimt forsvinner du inn i lerretet. Til New York på slutten av 1920-tallet, hvor bygningsarbeidere jobber på Chrysler-bygningen (som med sine 77 etasjer og glitrende tak skulle bli verdens høyeste og flotteste). Til et gatebilde med T-Forder, dresskledde herremenn og damer i korte komfortable «flapper-dresses». Så skifter filmen scene. Du blir nå tatt til en lystig bar med sprakende lysekroner, dansende kvinner, klimprende pianospill og ustø bartemenn som holder seg fast i spinkle tekopper. Men her er noe underlig.
Alle bargjestene hvisker til hverandre, og ved nærmere øyesyn er den lystige pianomannen knapt nær tangentene. For du er midti forbudstiden i USA, hvor alkoholservering foregår på illegale bortgjemte barer, og bareierne frykter at politiet skal komme brasende inn dørene hvert minutt. Skulle det skje, har de imidlertid planene klare. Men før vi forteller deg mer om det:
Vil du bli med på en ekte flukt til 1920-tallets New York?
(Inngangsbilde øverst: Troy Hahn)
Hilde Tobro
Russell Manley, eier av salongen, kan forvandle deg til en gentleman på en halvtime. Her kan du få utført tradisjonell «hot towel»-barbering til under 300 norske kroner (vel verdt pengene, ifølge vår velvillige mannlige prøvekanin).
Først frisørtime New York forandrer seg selvsagt ikke til et sammenhengende stumfilmsett bare fordi vi bestemmer oss for det. Men vi tar deg til adressene i byen hvor du kan oppleve fargerike glimt. Noen av dem tåler til og med dagslys.
Vi drar først til frisørsalongen Tommy Guns, som har avdeling både på Manhattan og i Brooklyn. Her stiger vi over terskelen til 1920 midt på lyse dagen, den sortglinsende fasaden med store vinduer, de tidsriktige barberstolene og til med en frisør i tweedbukser, skjorte og vest.
‒ Hi, I´m Russell, sier sistnevnte.
Russell Manley, eier av salongen, kan forvandle deg til en gentleman på en halvtime. Her kan du få utført tradisjonell «hot towel»-barbering til under 300 norske kroner (vel verdt pengene, ifølge vår velvillige mannlige prøvekanin). Og damer kan få lagt håret i klassiske «fingerwaves» av salongens 1920-tallsekspert Jenna. Prisen ligger mellom 400 og 500 kroner.
‒ Jenna stylet håret i musikalen Chicago, så dette kan hun, forsikrer Russell. Handlingen i Chicago er jo nettopp lagt til forbudstiden.
‒ Og har dere sett Boardwalk Empire?
Vi nikker.
‒ De bruker Brooklyn-salongen vår i sesong 1, episode 5.
Han nevner imidlertid ikke at det er han selv som spiller frisøren i klippet.
Hilde Tobro
‒ Bare si at Tim sendte dere inn, sier han, og nikker mot den anonyme inngangen på andre siden av gata, under det like anonyme skiltet «Lower East Side Toy Co». Nå seiler vi forbi dørvakta, ned ei trapp, gjennom et blått smug, opp ei trapp og inn ei dør: Inne.
Barene det hviskes om Med håret i rett stil er det nesten likegyldig hvordan du kler deg for en 20-talls-kveld på byen. Uansett er det kun for egen forlystelse at vi kjører komplett stil, ingen av stedene vi skal besøke, krever det. Men dette er New York, så man føler seg aldri overpynta.
Vi tar en av byens gule taxier til en adresse på Lower East Side, hvor en av de såkalte «speakeasy»-barene skal ligge. Barene blir kalt «speak-easies» fordi man ikke kunne snakke høyt om dem. De ble altså hvisket om i 13 år, for forbudstiden i USA varte fra 1920 til 1933. Alle drikkevarer med høyere alkoholprosent enn 0,5 % var forbudt. Formålet var å forbedre helseforholdene i landet, løse sosiale problemer, redusere statlige utgifter til fengsler og fattighus, og sist men ikke minst å bekjempe kriminalitet og korrupsjon. Det skulle vise seg at det motsatte kom til å skje, med gangsteren Al Capone i spissen.
Back Room Bar I et smug på Lower East Side står en mann og tilsynelatende vokter over en rekke søppeldunker. Men han er dørvakt for speakeasy-baren The Back Room.
‒ You have to talk to the General Manager, sier han kort og nikker mot en stor svart bil på den andre siden av den mørke gata.
General Manager er minst 2,10 meter høy, bortimot like bred over skuldrene og heter Tim Bassett. Vi snakker med ham gjennom sotede vindusglass, som langsomt ble senket når vi prøvende smilte til våre egne speilbilder.
‒ Bare si at Tim sendte dere inn, sier han, og nikker mot den anonyme inngangen på andre siden av gata, under det like anonyme skiltet «Lower East Side Toy Co». Nå seiler vi forbi dørvakta, ned ei trapp, gjennom et blått smug, opp ei trapp og inn ei dør: Inne. Burgunderrøde tapetserte vegger, store veggmalerier av formfulle nakne kvinner, originale lysekroner og bardisk, og en livlig stemning. ‒ How can I help you, ladies? spør en bartender mens rockemusikk dunker i høyttalerne. (De har jazznights på onsdager, ellers er det rock og pop det går i.) Og snart har vi to cocktailer servert i hvite tekopper, og Mister Bassett, som har tatt plass ved siden av oss i den buede røde sofaen, forklarer.
‒ Vi gjør som de gjorde her for 90 år siden, serverer alt flytende i tekopper, om det er øl, drinker eller champagne. Det var en måte å skjule alkoholvarene på hvis politiet skulle komme.
Og om politiet kom, var rømningsplanene klare.
‒ Under her vi sitter nå, er det et helt system av rørganger, som ble brukt til å frakte folk ut i alle retninger. På et blunk var det folketomt.
Stemningen på The Back Room er avslappa, og bare du er over 25 år og har gjort en liten anstrengelse med klærne, kommer du inn.
‒ Det er gutta som er problemet der. De reiser seg jo bare opp av sofaen og går ut døra. Men så lenge du ikke har baseballcap, så går det som regel bra, sier Bassett.
Og føler du deg som en VIP-kunde, kan du jo prøve å skyve på bokhyllene i lokalet. Du skal se en av dem åpner opp for et overraskende bakrom.
Gin i badekar På en annen adresse i byen har stemningen gått forbi hviskingen for lengst. Men det høres ikke ut på gata, for stedet ligger skjult av en kafé på Norfolk Street, Stone Street Coffee Shop. På Bathtub Gin er klientellet hakket mer pyntet, det er stinn brakke, og nå danser de foran bordene. Det står faktisk et badekar midt i lokalet her også, som går an å sitte i. Hele konseptet refererer til forbudstiden, og det faktum at de mikset hjemmebrent med vann og smakstilsetninger i badekar. Mange ginbaserte cocktailer oppstod i disse årene, hvor det ble heftig eksperimentert for å skjule den forferdelige hjemmelagde spritsmaken.
Og slik kan du fortsette i New York-natta, så lenge du orker. Og om det fortsatt er litt penger i lommeboka etter 12 dollar-drinkene, kan kanskje nattens siste drosjetur gå til legendariske Carlyle Hotel på Upper East Side. Her kan du sove i art deco-stil, og avslutte din reise til forbudstiden der den selv avsluttet, på begynnelsen av 1930-tallet da dette hotellet stod ferdig.
The Back Room Bar
Adresse: 102 Norfolk Street på Lower East Side.
Se etter en dørvakt, skiltet i vinduet over barinngangen sier «Lower East Side Toy Co», men er vanskelig å se i mørket.
Bathtub Gin
Adresse: 132 9th Avenue i Meatpacking District.
Se etter «Stone Street Coffee Shop», der vil du møte en dørvakt.
Employees Only
Adresse: 510 Hudson Street mellom Christopher og West 10th Street.
Se etter et glødende neonskilt med skriften «Psychic».
