Designhotellet Memmo Alfama
Best utsikt
1. En by som er bygget på sju åskammer, har en variert arkitektur som spenner fra middelalder til nåtid, en majestetisk elv som bakteppe og tre hundre soldager i året, kan vise seg fram med stolthet. Alain Tanners film Den hvite byen fra 1983 er en kjærlighetserklæring til byen som jeg gjerne skriver under på hver eneste gang jeg er der.
Eller, riktigere, når karakteren Bruno Ganz ser ut over byen og føler seg fullkomment fri og lykkelig, akkurat den følelsen gir Lisboa meg hver gang jeg er her. Det nyåpnede designhotellet Memmo Alfama har en takbar med vakker utsikt over den labyrintiske bebyggelsen i den gamle bydelen Alfama.
Cantinho do Avillez
Best for lunsj
2 Å kalle Cantinho for en kafé er nok litt på kanten, men stjernekokken José Avillez vil at du skal ha nettopp den følelsen. Og det er det han vil oppnå i sin enkle restaurant: en følelse av en industribistro.
Jeg har spist på Cantinho flere ganger etter at den åpnet for noen år siden, og opplevelsen er alltid den samme: sensasjonelt god lunsj til en sensasjonelt lav pris. Her spiser du godt for under hundrelappen, ofte dagens rett med bakgrunn i portugisisk matkultur som du ikke visste var så god før du har erfart hva Avillez kan gjøre med råvarene. Og stemningen viser at det er flere som mener det samme. Folk i Lisboa elsker Cantinho.
Bairro Alto Hotel
Best hotell
3 Ja, det er ikke til å legge skjul på: Det er kjempedyrt. Og så ligger det ved foten av Bairro Altos mange fristelser, nær Chiados elegante restauranter, terrassen med utsikt over byen og Tejo, og så historien, selvfølgelig. Alt dette gjøre hotellet vanskelig å slå.
Det første jeg gjør når jeg har sjekket inn her, er å slå balkongdørene på vidt gap, la den flortynne gardinen sveipe rundt i rommet samtidig som jeg skuer ut over nasjonaldikteren Camões' torg og ned mot Pessoas hjørne ved legendariske Café A Brasileira. Jeg lurer på om det var akkurat i dette rommet Paul Auster bodde i måneder da han skrev sin siste bok. Litteraturen og poesien er levende overalt i Lisboa, ikke minst her.
Å kalle Cantinho for en kafé er nok litt på kanten, men stjernekokken José Avillez vil at du skal ha nettopp den følelsen.
Independente Hostel & Suites
Beste vandrerhjemmet
4 Lisboas mange gjennomført gode vandrerhjem har gitt byen et godt rykte blant reisere. Det er faktisk få steder med så gode vandrerhjem som nettopp her. Start dagen med å sette deg sammen med andre på reisen, utveksle tips og erfaring, do's and don'ts. Et rimelig og givende sted å bo. Independente Hostel & Suites (med tilknytning til den supre restauranten Decadente) er min personlige favoritt. Ligger i skjæringspunktet mellom Príncipe Real, Bairro Alto og Chiado – beliggenheten kan ikke være bedre.
Tvers over gaten ligger utsiktspunktet São Pedro de Alcântara med utsikt over slottet Castelo de São Jorge og elva Tejo. Du kan ta den lille banen ned til Baixa (sentrum), om du har noe der å gjøre, eller forbli i Príncipe Real og Bairro Alto. Byen huser også andre gode hostels: Travellers House, Living Lounge og Lisbon Lounge er noen av dem.
Cinco Lounge
Beste baren
5 Lisboa har alltid vært startpunktet for å utforske resten av verden. Og mottaker av innflytelse fra store deler av verden, selvfølgelig. I den mørke og hyggelige Cinco Lounge, i den populære bydelen Príncipe Real, og en forlengelse av Bairro Alta, lar jeg miksologen og engelskmannen Dave Palethorpe lose meg rundt kloden. Cinco åpnet sine dører allerede for ti år siden, men føles fremdeles forbausende fresh.
Belcanto
Beste restauranten
6 De siste årene har vært gode for Lisboas matscene. Det ble skikkelig fart i grytene da José Avillez revolusjonerte Chiado med sin lille hull-i-veggen- Cantinha. To Michelin-stjerner senere, han fikk dem på grunn av sitt arbeid med Belcanto, som ligger ved Teatro Nacional de São Carlos, like ved huset der dikteren Fernando Pessoa ble født. Når du finner statuen, har du også funnet den lille bortgjemte inngangen til restauranten. Det var de to første stjernene en portugisisk kokk noensinne hadde fått, og den første restauranten i Lisboa.
Det er fremdeles gjennom musikk, poesi og kunst at José vil beskrive maten sin. Han er klar på at han er kokk, men han er egentlig en kunstner, det vet alle som har sett og testet maten hans. Kokkekunsten er gjennomsyret av Lisboa, av Portugal. Og lar man historien og kulturen føre deg ned i grytene på denne måten, ja, så oppstår matpoesien.
Fabrikkområdet LX Factory
Best shopping
7 Jeg vegrer meg mot den parfymemettede luften i Chiados elegante shoppingstrøk. Finner heller fram til det gamle fabrikkområdet LX Factorys mange små designbutikker og det uforliknelige boktemplet Ler Devagar, med sin enorme trykkpresse midt i lokalet. Her er det kafé, konserter, poesiaftener, resitasjoner, utstillinger og happenings. Men fremfor alt bugner lokalet av spennende litteratur og fotobøker som jeg aldri kan få nok av.
Markedet Ribeira Nova
Beste kafeen – og best kaffe
8 Kaffen du får i Lisboa skiller seg en del fra den du får andre steder. Ikke like bitter som i Spania, større enn en italiensk espresso, kanskje ikke med samme konsistens som sin tyrkiske motsvarighet. En bica, en shot kaffe, er obligatorisk om morgenen. Den serveres i et smalt, høyt glass, gjerne stående. Hvor mange ganger du gjentar ritualet er opp til deg selv, men fire‒fem ganger er vanlig. Ellers går man på sitt stamsted. De legendariske stedene Nicola og A Brasileira, der Camões, Pessoa og alle de andre intellektuelle vanket, er fremdeles der, men der har inflasjonen tatt overhånd, både når det gjelder priser og antall besøkende. Da er det bedre å finne sitt eget lille sted, og det behøver ikke være så flott.
Selv starter jeg gjerne morgenen på det store markedet Ribeira Nova, blant ferske grønnsaker, fisk og kjøtt. Men dette er også et sted med god kaffe. Etter noen ord med damene som selger grønnsaker, som Alice de Jesus Freire som har stått her i 54 år og alltid har noen friske kommentarer som setter an tonen for dagen, er jeg klar for å flanere i byens gater.
Largo Barão Quintela
Beste torget
9 Oi, denne byen er god på så mye. Torg er den kanskje best i verden på. Lisboas mange torg er ikke bare sakralt vakre, med skiftende arkitektur og steinhus med sterke marmorfasader, den imponerer alltid. Lyset forandrer seg jo i løpet av dagen, med nye toner og stemninger, fra det litt skjøre om morgenen, via det harde lyset midt på dagen før det finner sitt myke leie og forsvinner.
Torgene fyller også sin funksjon som møtesteder for både de som bor i Lisboa og for turister. Mange mener nok at det store torget Praça de Rossio, eller Largo de Camões i Bairro Alto er blant de vakreste. Og jo, de er både stilige og smakfulle. Selv velger jeg heller et mindre torg, et slikt torg som man går glipp av dersom man tar noen skritt litt for raskt og ikke er oppmerksom. Som Largo Barão Quintela ved den lille ubetydelige gaten Rua das Flores. Der slår jeg meg gjerne ned under palmekronene og lar verden komme til meg.
Trikkelinje 28
Beste sightseeingturen
10 Jeg bruker alltid, alltid beina når jeg skal oppdage og utforske en by. I Lisboa er det ikke like selvfølgelig. Her må jeg også hoppe på nr. 28 en gang iblant. Trikk 28 er blitt en attraksjon i seg selv, og det er ikke så rart. Det er oppfriskende å skramle fram mellom hus fra middelalderen, dukke for klessnorer og skutere, hoppe av for å stikke innom et marked før du fortsetter langs den snirklete trikkeruten igjen. Og i kaffepausen treffer du alltid nye venner og ser nye fantastiske sidegater.
