Menu Meny

Irland: Lei bil, reis sørover!

Vi forventet godt øl og et vakkert landskap, men da vi lot irene selv vise oss veien, fant vi også vilt hav, høye fjell, musikk og andre store opplevelser.

Den lille mannen setter øynene i meg. Filthatten hans står på snei, og et ironisk smil leker i munnviken. – Sett deg, beordrer han.Jeg setter meg ved siden av ham, rett under statuen av Molly Malone, i Grafton Street. Han tar opp sin gamle tromme, en bodhran, og begynner å spille. Han gir meg en dult med skulderen, rynker pannen og ber meg synge med. Jeg innser at det ikke er noen idé å si ham imot. Sammen tar vi tonen der vi sitter, midt i et livlig formiddags-Dublin. Den lille mannen har et rikt repertoar og en entusiasme som rekker for flere viser. Når han er ferdig, snur han seg mot meg. – Velkommen til Dublin! Det er en fin by, men det er noe du skal vite. Det egentlige Irland finner du på landsbygda. Det er der du opplever naturen og hvor du finner de gode fortellingene. Dra mot havet, fjellene og musikken. Det må du ikke gå glipp av.Jeg kan ikke annet enn å nikke, men jeg lurer på om ikke disse visdomsordene også inngår i hans sjarmerende program. De er snakkesalige, irene. Denne pratsomme sinnsstemningen kan summeres i et enkelt ord – craic – som betyr en hyggelig/trivelig samtale.

Irlands høyeste fjell er ville, og uvante bør helst gå med en guide.
Irlands høyeste fjell er ville, og uvante bør helst gå med en guide.
Det irske ordet craic betyr «en hyggelig konversasjon» – en kunst som mange irlendere er mestere i.
Det irske ordet craic betyr «en hyggelig konversasjon» – en kunst som mange irlendere er mestere i.
I området Temple Bar i Dublin opplever du irsk kultur pakket inn på en turistvennlig måte.
I området Temple Bar i Dublin opplever du irsk kultur pakket inn på en turistvennlig måte.

Vi befinner oss i en pub som er stappende full. En ung mann har fullt opp å gjøre bak bardisken. Hendene hans sjonglerer med glass og flasker som fanger opp det myke lyset fra halvt dempede lamper. Stemningen er høy, til tross for at det er søndag.

Dublin er sjarmerende, sprudlede og lett å forelske seg i. På den annen side er byen også voksen, moderne og kan skryte av navn som Samuel Beckett, Oscar Wilde, W.B. Yeats og James Joyce.Det er ikke mer enn tre timer siden jeg landet, men byen har allerede tatt meg med storm. En tur gjennom sentrum av Dublin, en kaffe i parken St. Stephen's Green, en øl på Guinness Storehouse, som visstnok skal servere Irlands beste, og et godt råd av en merkelig mann i filthatt.Dublin er langt fra noen kjedelig by. Det er mye å finne på her, særlig om kvelden. Dublins moderne tapning av irsk kultur oppleves best i området Temple Bar. Der er den pakket inn i en turistvennlig versjon.Vi befinner oss i en pub som er stappende full. En ung mann har fullt opp å gjøre bak bardisken. Hendene hans sjonglerer med glass og flasker som fanger opp det myke lyset fra halvt dempede lamper. Stemningen er høy, til tross for at det er søndag. Bandet på scenen spiller irske favoritter med raske takter, blandet med refreng som alle kan. Her merkes det at Dublin først og fremst er en moderne storby, men med en stor personlighet. Derfor er det enkelt å ta turismens effekt med fatning, så får det ikke hjelpe at de som bor i Dublin av og til kaller området for en turistfelle.Dublin er startstedet for en ukes rundreise sør på øya. Den lille mannen i Grafton Street viste oss veien mot landsbygda, for å oppleve det virkelige Irland. Vi har på følelsen at han har rett. Neste stopp er Cork, den glade byen i sør.

Sør og vest i Irland er det mange strender – og mange surfere.
Sør og vest i Irland er det mange strender – og mange surfere.
I Dingle tyter livemusikken ut fra hver eneste pub.
I Dingle tyter livemusikken ut fra hver eneste pub.
I Kinsale er det kort vei mellom gourmetrestauranter, fiskebåter, seilbåter og kunstgallerier.
I Kinsale er det kort vei mellom gourmetrestauranter, fiskebåter, seilbåter og kunstgallerier.
Typisk irsk landsbysjarm på sørkysten.
Typisk irsk landsbysjarm på sørkysten.

Cork vibrerer av varme da vi ankommer. Vi slentrer gate opp og gate ned. Vinden er myk og behagelig, og Lees farvann ligger der, nesten blikkstille. Vi har fått nok av bygater og gjør som resten av byens innbyggere, hopper inn i bilen og setter kursen mot havet.

DEN FØRSTE LÆRDOMMEN under en rundreise i Irland, er at du aldri kan regne noe for gitt – verken godt vær, smertefri kjøring på venstre side av veien eller lettleste trafikkskilt. Skiltene er skrevet på irsk, derfor får vi noen nær-døden-opplevelser på veien til Cork. Cork er Irlands nest største by, men småbyfølelsen er påtakelig. Her er det mange studenter, mye shopping og, selvfølgelig, mange puber. Men ikke langt fra den livlige hovedgaten St. Patrick Street ligger resten av Cork County. Dette området byr på romantisk landskap og strender med skarpe klipper.Cork vibrerer av varme da vi ankommer. Vi slentrer gate opp og gate ned. Vinden er myk og behagelig, og Lees farvann ligger der, nesten blikkstille. Vi har fått nok av bygater og gjør som resten av byens innbyggere, hopper inn i bilen og setter kursen mot havet. I Kinsale, 25 kilometer utenfor Cork City, finner vi det vi søker: havbris, en herlig lunsj på fiskerestauranten Fishy Fishy og vin som smaker fløyel.Byen er liten og et populært reisemål. Her er det kort vei mellom gourmetrestauranter, seilbåter og kunstgallerier. Rett utenfor Kinsale byr kysten på en strand i tettstedet Garretstown. Den hvite sanden er omkranset av Irlands så typiske grønne enger og skarpe, lave klipper. I de rastløse bølgene ses fargeglade prikker. Surfere.

DET GÅR IKKE så lang tid før vi treffer Hubert Sauve, 38. Han er surfer, naturligvis. Om det ikke er hans bustete hår som avslører ham, så gjør brettene det. Utenfor varebilen hans ligger de lokkende plassert på bakken, med baugene mot havet. Hubert kommer fra Marseille og bryter på fransk, men slenger på en irsk vri like naturlig som en hvilken som helst annen innbygger fra Cork. – Jeg kom til Irland for ti år siden. Da var det ingen som surfet her. Nå surfer nesten alle!Blikket hans søker mot havet hele tiden, det er som om han ser etter den perfekte bølgen. Han arbeider for selskapet Sandy Bottom, leier ut brett og lærer folk å surfe. Irland er kanskje ikke så kjent for surfing, men sporten vokser, og surfekulturen blomstrer i de små kystbyene. – Det er omgivelsene som gjør surfing i Irland så spesielt, ikke minst landskapet som rammer inn bølgene. Det er derfor jeg er her. Irene har en herlig relasjon til naturen, de er et friluftsfolk. Det er en livsfilosofi som tiltaler meg.Huberts seks år gamle datter Billie tråkker ham på foten og spør om de ikke skal ut og surfe snart. Han nikker litt nølende. Jo, visst skal de det. Bølgene er jo perfekte i dag.

Nærmere naturen kommer du ikke - klatring på vestkysten.
Nærmere naturen kommer du ikke - klatring på vestkysten.

Vi befinner oss i Killarneys ville fjell for å bestige Carrauntoohill, Irlands høyeste fjell. Hver eneste ire ser ut til å ha tatt samme tur minst én gang i sitt liv.

DET HVILER EN STILLHET I DALEN, og fjellene reiser seg mørke og mektige, med sine fjellvegger. Vi befinner oss i Killarneys ville fjell for å bestige Carrauntoohill, Irlands høyeste fjell. Hver eneste ire ser ut til å ha tatt samme tur minst én gang i sitt liv. Tim Long har gjort det minst 20 ganger. Han blir med oss kun for sin fornøyelses skyld, og beveger seg scenevant over de løse steinene. Han har muntre øyne, som om han ruger over en drøss med hemmeligheter.Vi går gjennom et til tider vanskelig terreng og har blikket rettet mot fjellet, 1038 moh., som reiser seg foran oss. Det er høyt, litt skremmende og utrolig vakkert. Kerry-fjellenes karrige sandstein utgjør en skarp kontrast til det myke landskapet vi har gått gjennom hittil. Terrenget er tungt og bratt, det tar tre svette timer før vi når toppen. – Velkommen i Irlands tak, sier Tim.Vi slår oss ned, spiser nisten. Tim minnes første gangen han var her, for ca. 20 år siden. Fjellet har en magnetisk tiltrekningskraft, og han blir aldri lei av naturen her, fjellets vakre form og den utfordringen det byr på. Han understreker at naturen er viktig for irene, fremfor alt i County Kerry. – Vi har alltid levd av jorda. Det var ikke lenge siden vi utelukkende var avhengige av landbruket. Pubkulturen og friluftskulturen går hånd i hånd. Etter en dag i fjellene er det ingen ting som slår et besøk i puben.Tim Long er flink til å fortelle historier. Fortellertradisjonen har alltid stått sterkt i Irland, og den utgjør ennå en viktig del av folkekulturen. Tim forteller at den irske kulturen i dag står ved et veiskille. Gamle tradisjoner har ikke lenger en selvfølgelig plass i samfunnet. Han mener at kulturen forandres, men at den fremdeles står sterkt. Sannsynligvis har han rett, det blir vi overbevist om da vi senere reiser lenger vestover og kommer til Dingle.

Franske Hubert har flyttet til Irland for surfingens skyld. Her med datteren Billie.
Franske Hubert har flyttet til Irland for surfingens skyld. Her med datteren Billie.
Tim Long og Felicia Thomas, på vei opp til Irlands høyeste fjell.
Tim Long og Felicia Thomas, på vei opp til Irlands høyeste fjell.
En tur i Killarney er ikke fullstendig uten et besøk på den 150 år gamle puben Kate Kearney’s Cottage.
En tur i Killarney er ikke fullstendig uten et besøk på den 150 år gamle puben Kate Kearney’s Cottage.

På 1600-tallet koloniserte engelskmennene Irland. Befolkningen førte en kamp for å kunne bevare sitt språk, religion og kultur. Kanskje er det nettopp derfor det føles som om kulturen ikke trues nevneverdig i dag, den har allerede utkjempet sine slag.

FISKERLANDSBYEN DINGLE KALLES ofte for den irske kulturens vugge. Dingle er et Ghaeltacht-område, et sted der irsk fremdeles snakkes som førstespråk. Vestkysten og fjellene utgjør sentrum for irsk kultur, for det var hit mange irer flyktet fra engelskmennenes åk. På 1600-tallet koloniserte engelskmennene Irland. Befolkningen førte en kamp for å kunne bevare sitt språk, religion og kultur. Kanskje er det nettopp derfor det føles som om kulturen ikke trues nevneverdig i dag, den har allerede utkjempet sine slag.Dingle ligger ved foten av Mount Brandons gressdekte skråninger. Langs de mange gatene i byen ligger det fargeglade håndverksboder, restauranter og puber. Her er man aldri langt fra havet, lukten av salt stikker i nesen.Om kvelden høres livemusikk fra nesten hver dør. Inne på Dick Mack's føles det særlig genuint, lokalene er innredet som et skomakerverksted og en pub i ett.Mens hyllene bugner av gamle støvler, møtes innbyggere og turister i skjønn forening. Her snakker alle sammen, unge og gamle, de med dress og de som er mer slitt i tøyet. Om kvelden, bortenfor alt bråket, hører jeg en ensom stemme sette an en tone. Jeg smyger meg bort, følger stemmen og finner et rom der det sitter fire personer. En av mennene har en gitar og synger irske viser med vakker stemme. De ber meg sitte ned, og etter en stund får jeg en leksjon i irsk dans. Føttene slår raskt mot tregulvet, og hender klapper takten. Timer senere forlater vi puben. Bartenderen forteller oss at puben allerede har vært stengt en time. – Men vi kunne jo ikke la dere reise hjem uten å kunne noen irske dansetrinn, sier han muntert.

NESTE MORGEN ER luften strålende klar, den er som nyrenset. Jeg henger 25 meter over bakken, tett inntil en sval, vertikal stein. Jeg kiler fingrene mine inn i sprekker, beina balanserer på en smal fjellhylle. Langt der nede bruser havet. Vi befinner oss bare ti minutter fra Dingle, og dette er reisens siste stoppested.Da jeg med en siste anstrengelse hiver meg over kanten, blir jeg liggende helt utslått i gresset. Fjellguiden John Healey ler. – Forfriskende, ikke sant?John driver selskapet Simply Mountains. Han bor i Dublin, men trives best her. – På vestkysten har folk nære forbindelser med naturen. Skal du bli kjent med dagens Irland, kan du like godt gjøre det skikkelig. Klatring er fint og meget sosialt, og du lærer mye om både natur og mennesker, forklarer han.Utsikten er imponerende. Jeg føler meg liten, omkranset av majestetiske fjell og ville bølger. John har rett. Nærmere naturen går det knapt an å komme.Det er noe med Irland som gjør at jeg ikke vil reise herfra. Kanskje er det møtet mellom gammelt og nytt, tradisjoner og det moderne. Kanskje er det Dublins festlige personlighet i kombinasjon med Dingles ærlighet, Corks ville hav og Killarneys høye fjell. Og mellom det, mye «good craic».

Relaterte artikler

Facebook

Følg oss på Facebook

Daglige oppdateringer fra Vagabonds verden - Få reisetips og ta del i våre aktiviteter og konkurranser!

Følg oss her

Vagabonds nyhetsbrev - meld deg på!

Motta vårt nyhetsbrev som gir deg direkte tilgang til det siste på reisefronten - ca én gang i måneden.

Abonnér - spar over 60%

Få med deg alle godsakene fra Norges ledende reisemagasin!