Menu Meny

Thailand: Veier som krysses på Koh Lanta

Du møter mennesker som det er mening at du skal bli venn med. De dukker opp overalt. På den thailandske øya Koh Lanta krysses veiene – igjen og igjen.

Alt startet med en to uker lang reise. Da bodde jeg på et charterhotell på Klong Dao Beach sammen med min fire år gamle datter. Det var noe med den brede sandstranden, det langrunne vannet, barfotlivet og alle barna som løp rundt helt fritt, som fikk meg til å ringe min venninne Marlin og spørre om vi ikke skulle oppholde oss på Koh Lanta over lengre tid året etter og arrangere våre egne kurs. Og Marlin, som hadde vært på øya for ti år siden, hadde tenkt tanken selv. Hun ville gjerne feire et tiårsjubileum og det som skulle bli oppstarten til et liv med yoga. Så vi satset på to måneder i solen der vi skulle leke med ungene, trene, holde kurs og være sammen.

Så en dag sto vi på stranden og så mot den gullskimrende solnedgangen på den familievennlige øya, der yogautøvernes «oooms» blander seg med bønneropene fra de grønnmalte minaretene – en øy hvor kvinnene kjører tuk-tuk med sine fargerike klær, og turister med bare brystkasser jobber seg svette med thaiboksing. Dette er en øy uten synlig prostitusjon, og der de største farene ikke er kobraer som lurer i buskene, og denguefeber, men trafikkulykker. En lærer på skolen Sanuk fortalte om en mor som en dag ikke kom for å hente barnet sitt, og en annen dag var det en lærer som ikke kom på jobb.

Ikke for varmens skyld, men fordi det er koselig. Kveldsbål på stranden i Relax Bay.
Ikke for varmens skyld, men fordi det er koselig. Kveldsbål på stranden i Relax Bay.
Tohjulingens paradis: Nesten alle ‒ turister og fastboende ‒ bruker skuter som framkomstmiddel.
Tohjulingens paradis: Nesten alle ‒ turister og fastboende ‒ bruker skuter som framkomstmiddel.
Tiggermunker i gamlebyen.
Tiggermunker i gamlebyen.
Happy biker kids!
Happy biker kids!

Jeg leier Villa F5, som er en moderne og privat oase bak høye murer. Lyset flommer inn gjennom glassveggene, og fra verandaen ser jeg havet. Her kan jeg arbeide uforstyrret i sofagruppen mens datteren min bader sammen med sine nye venner i vårt eget basseng.

De første ukene bodde vi i en liten hytte på Southern Lanta Resort. Etter det første besøket i bassenget fikk datteren min øyebetennelse. På apoteket møtte jeg andre som fortalte at nettopp dette hotellbassenget ble kalt for øre- og øynebassenget. Det var siste gang vi satte foten i det klorgrønne bassenget. Etter tre uker i vårt lille krypinn var det tid for en etterlengtet oppgradering.Vi treffer Mia og Mattias. De inviterer på mangosmoothies på terrassen sin på Malee Seaview ‒ selvbygde hus og leiligheter. Da familien kom hit for ti år siden, slitne, stresset og sultne på sol, var området her bare jungel. De kjøpte en eiendom sammen med en thailandsk kompanjong og bygde hus som de solgte allerede på planleggingsstadiet. Da byggingen av Poseidon Villas var på sitt mest intense, hadde de 400 i arbeid. De ga stipender til skolebarn og hadde veldedighetsarrangementer. De forteller om alle hindrene og problemene de støtte på i byggeperioden, med alt fra korrupte politikere til språkproblemer, at de bestilte led lights, men fikk red lights istedenfor, eller bestilte potetmel – potato flour – og etter lang ventetid til slutt fikk tørkede potetblomster fra Nord-Thailand. Vi lurer på hvordan de orket å gjennomføre drømmen sin.Men i dag nyter familien livet. De arrangerer sang- og melodikvelder, og de spiller poker og beachvolleyball sammen med andre som har tatt en timeout.

Jeg leier Villa F5, som er en moderne og privat oase bak høye murer. Lyset flommer inn gjennom glassveggene, og fra verandaen ser jeg havet. Her kan jeg arbeide uforstyrret i sofagruppen mens datteren min bader sammen med sine nye venner i vårt eget basseng. Barna løper mellom husene, de fanger krabber på stranden, de sprayer hverandre med myggmiddel og solkrem og synger sommerviser midt på vinteren.

Peter elsker øyer. Den langhårete mannen har tilbrakt de siste ni vintrene på Koh Lanta. Her arrangerer han utflukter og dykker- og snorkelturer. Vi drar ut på en snorkletur til fire øyer. Kanskje spiser jeg litt for mye av den delikate maten. Iallfall ender turen for min del på Siam Clinic, der jeg blir behandlet for væskemangel og for matforgiftning.Dagen etter spiser jeg som en sulten hest på Somewhere Else. Der sitter vi i en liten båt og bestiller nesten alt som står på spisekartet. Da vi får regningen, bestiller vi også bord for kveldene framover: For femti kroner har vi spist alt fra masaman curry til pangeng, pad thai og spring rolls så store som calzonepizzaer.

Jepp. Slik vil vi ha det; et tre som gir skygge, et hav å duppe seg i, og en hengekøye å ta en lur i.
Jepp. Slik vil vi ha det; et tre som gir skygge, et hav å duppe seg i, og en hengekøye å ta en lur i.
I landsbyen Sang-ga-u maler sjøsigøynerne ‒ chao ley ‒ båtene sine i tradisjonelle mønstre.
I landsbyen Sang-ga-u maler sjøsigøynerne ‒ chao ley ‒ båtene sine i tradisjonelle mønstre.
Mellom dykkerturene. Instruktørene på Klong Nin kobler av med fotball.
Mellom dykkerturene. Instruktørene på Klong Nin kobler av med fotball.
På Koh Lanta er aperitiff-timen lang.
På Koh Lanta er aperitiff-timen lang.

Historien deres forblir et mysterium også for meg som bombarderer dem med spørsmål, men sannsynligvis flyktet de fra gjeld, for jeg har aldri før hørt om en greker som har snudd ryggen til Hellas for godt.

På Koh Lanta er det mange gode og rimelige kafeer. Vi ligger på store puter med tærne i sanden og spiser hot pan eller kyllingretter og drikker fra ferske kokosnøtter. Vi ser solen gå ned og månen gå opp mens barna løper og hopper og ler. Vi ser dem som konturer i horisonten og jeg føler takknemlighet når jeg ser hvordan datteren min fungerer utenfor trafikkerte gater, og uten tykke klær, våte strømper og hverdagens vekkerklokker. Spontant ber jeg ofte gamle og nye venner til middag, og livet føles plutselig så lett og luftig at vi begynner å le selv når det ikke er så mye å le av. En kveld lar jeg meg motvillig lede til en gresk taverna. Jeg, som har skrevet en kokebok, og har reist til den andre siden av kloden, ser det merkelige med å spise husmannskost fra stedet jeg vokste opp. Men Melina knekker motstandskraften min med sin lengsel etter souvlaki.

El Greco er øyas eneste greske restaurant og er fullsatt både til lunsj og middag. Maria fra Aten ser ut som protagonisten i et gammelt gresk drama. Hennes lange, svarte rastafletter, korte kjole med paljetter, svartmalte øyne og glossy munn gjør henne til en severdighet, selv på denne øya der alt er litt tilbakelent. Hun og hennes tidligere mann og deres to barn forlot Hellas i hui og hast i 2008 da finanskrisen brøt ut. De blonde barna sitter nå i et hjørne på tavernaen. De går på thailandsk skole og er overbevist om at de aldri kommer til å flytte tilbake til Hellas.Historien deres forblir et mysterium også for meg som bombarderer dem med spørsmål, men sannsynligvis flyktet de fra gjeld, for jeg har aldri før hørt om en greker som har snudd ryggen til Hellas for godt. Mamma Maria er bekymret over at sønnen Panagiotis, som til ære for dagen har på seg en gresk landslagsdrakt, har integrert seg såpass at han går sammen med sine muslimske venner til bønnestunder i moskeen.Datteren som sitter med en datamaskin og øretelefoner, holder på å lære seg koreansk, for en dag vil hun flyttet til drømmebyen sin, Soul. Maria og eksmannen Georgios serverer gigantiske porsjoner av moussaka, pastitsio og kjøtt som hadde vært nok til å bespise en hel thailandsk landsby. Nå forstår jeg hvorfor alle valfarter til den blåhvite tavernaen.

Badeglede på flytebrygga i Klong Nin.
Badeglede på flytebrygga i Klong Nin.

Og vi spiser fransk på Shanti Shanti, hos franskmannen fra Toulouse som serverer herlige retter hver dag i sin fullsatte hytte uten klimaanlegg. Han importerer gode oster som smelter raskt i varmen, han lager sine egne pølser og lokker med sjokoladekaken molleux au chocolat, som dessverre høres bedre ut enn den i virkeligheten er.

På sørspissen av øya, mellom Ao Nuy og Klong Jak, ved et sted man ser Andamansjøen på alle kanter, møter jeg nye venner. Jeg vet ikke om jeg kan kalle dem et par, siden de er tre i forholdet. Pontus, Lasse og Fredrik bor sammen på en tropisk odde som de har døpt til Cape Shambhala. Når jeg kommer inn gjennom den enorme treporten, sier interiørdesigneren Pontus: – Velkommen til Jurassic Park.Hans samboer Lasse dukker opp på en sykkel, og hans andre samboer Fredrik kommer med drinker. Her har de bodd om vinteren de siste femten årene. Etter å ha holdt til på den franske rivieraen i mange år og drukket litt for mye champagne i Monte Carlo i ti år, søkte de en roligere oase. Derfor kjøpte de en kokosnøttplantasje. Huset ligger fritt over havet og er bygget i nouveau thai-stil. Hver eneste interiørdetalj har en historie å fortelle. Alle håndtak innendørs er tibetanske tempelhåndtak. Håndtakene utendørs er drakehoder fra Bali. Det sies at de skal beskytte huset. Her er det håndknyttede tepper fra India og Kina og håndvevd silke fra Jim Thompson, han som ble verdenskjent for silkeproduksjon. Og det er rikelig med antikke gjenstander fra alle verdens hjørner – og opiumssenger fra Vietnam. Bordene er burmesiske trommer.

Kjøkkenet er innredet med to hundre år gamle kommoder fra Kina. Ved inngangen henger det et innrammet, fem meter langt kobraskinn fra en uvelkommen gjest som krabbet rundt i paradiset deres. Her har kjendiser feiret honeymoon, fridd og forlovet seg.

Vi spiser lunsj på Same Same But Different, som er mitt yndlingssted på Koh Lanta, med sin sprøstekte kylling med glaserte cashewnøtter og wokete grønnsaker. Og vi spiser fransk på Shanti Shanti, hos franskmannen fra Toulouse som serverer herlige retter hver dag i sin fullsatte hytte uten klimaanlegg. Han importerer gode oster som smelter raskt i varmen, han lager sine egne pølser og lokker med sjokoladekaken molleux au chocolat, som dessverre høres bedre ut enn den i virkeligheten er. Her er det litt dyrere, og stedet er kun verdt omveien om du har vært lenge på øya og er lei av thailandsk mat.

Relaterte artikler

Facebook

Følg oss på Facebook

Daglige oppdateringer fra Vagabonds verden - Få reisetips og ta del i våre aktiviteter og konkurranser!

Følg oss her

Vagabonds nyhetsbrev - meld deg på!

Motta vårt nyhetsbrev som gir deg direkte tilgang til det siste på reisefronten - ca én gang i måneden.

Abonnér - spar over 60%

Få med deg alle godsakene fra Norges ledende reisemagasin!