Costa Rica: 50 nyanser av grønt
Fra vi klatrer vårt første tre, er et liv over bakken en fantasi som aldri helt slipper taket. Dypt inne i Costa Ricas regnskog kan drømmen bli virkelighet.
Nøyaktig hvor mange meter som skiller den lille gruppen vår fra en brå død mot steinene under, er vanskelig å anslå, men det kan umulig være mindre enn tretti. «I øyeblikk som dette, gjelder det å prioritere riktig», sier guiden min, Miguel, i en pedagogisk tone. «Enten se ned, eller rett frem. For deg, señor, anbefaler jeg rett frem.» Så jeg ser rett frem, akkurat i tide til å skimte nok en figur forsvinne hylende over fossefallet. Snart er det min tur.
En ung, tysk mann jeg for lengst har glemt navnet på, bretter ut en blendahvit tanngard, klikker med kinnet og hopper. Den tommeltykke remsen av stål som skiller den spinkle kroppen fra steinene og vannet langt der nede, gir fra seg et lite, elektrisk hvin idet han suser gjennom trekronene. Hundre meter bortenfor, på en liten øy i et hav av grønt, kan jeg skotte en familie på fire som står klar med telelinsen.«Mis ojos miran la catarata», sier Miguel og peker. «Øynene mine ser fossen.
Det første trehuset som ble bygd her ved Finca Bellavista. Vakkert, er det ikke?» Jeg nikker, svelger, snur meg mot Miguel og leter etter betryggelse i de unge øynene. «Welcome to the jungle», sier han, klapper meg på skulderen som en gammel venn, og sammen tar vi sats og seiler ut i det ukjente.
«Welcome to the jungle», sier han, klapper meg på skulderen som en gammel venn, og sammen tar vi sats og seiler ut i det ukjente.
Det som ofte blir kalt et av Costa Ricas mest unike og minneverdige reisemål, begynte med et tremannstelt i jungelen. Erica Hogan og ektemannen Mateo husker den første tiden godt: regnet som høljet ned, dag etter dag, insektene som bet, klærne som aldri tørket, fremmede lyder i mørket.«Jeg trodde ærlig talt at en av oss ville falle død om det første året», forteller Erica muntert, men med et merkbart alvor i stemmen. «Det er det vanskeligste jeg har opplevd i mitt liv. Uten tvil.»Syv år i jungelen har formet paret både fysisk og psykisk. Mateo har armer som meislet treverk, dekket i tatoveringer og tusenmetersblikk. Erica er slank, energisk og lammende vakker. Sammen har de sakte, men sikkert blitt tilpasset miljøet de en gang var så fremmed for. «Vi ante ikke hva vi drev med», innrømmer Mateo. «Vi visste ingenting om regnskogen, eller trehusbygging. Vi snakket ikke engang spansk. Kort sagt måtte vi lære oss alt.»
Da paret ankom Costa Rica i 2009, var de opprinnelig ute etter et lite hus ved kysten, et fristed fra kulde, mørke og rutineliv i hjemstaten Colorado. Istedenfor endte de opp med 600 mål vill og isolert regnskog. Mateo beskriver steget fra én drøm til en annen som nesten skjebnebestemt, både for egen og miljøets del.«Alt dette skulle hugges ned», forteller han. «Om ikke vi hadde vært her, hadde det trolig endt opp som palmeoljeplantasjer, som så mye annen regnskog i Costa Rica og Sentral-Amerika.»
Dager ble til uker, uker ble til måneder og syv år senere ligger Erica og Mateo i hver sin hengekøye med utsikt over skaperverket. Nedenfor ligger restauranten og besøkssenteret, der gjester fra fire verdensdeler spiser frokost i fellesskap, bestående av råvarer dyrket, kultivert og høstet to hundre meter bortenfor, på Finca Bellavistas eget gartneri. Når måltidet er over, vil alle disse støvlene skru på hodelykten og gå hver til sitt.
Gå brukes her i ordets fulle forstand: Noen av trehusene ligger rundt 30 minutters tur gjennom jungelen, en forfriskende økt gjennom høyt og lavt og 98 prosents luftfuktighet. Men når man endelig ankommer, andpusten og gjennomvåt av svette, blir utmattelsen fort til ren begeistring. «Jeg lever for ansiktsuttrykkene gjestene viser når de ser husene for første gang», sier Erica.
Annet enn at husene er bygget av tre, i trær, har de lite til felles med hva de fleste av oss oppfatter som trehus. På utsiden minner de mer om en kulisse fra Ewokenes landsby, omkranset av vegetasjon, med brede terrasser og svingende hengebroer. På innsiden er de moderne, elegante boliger: Alle har eget kjøkken og bad med økovennlige funksjoner, fra bio-fordøyere til tyngdekraftdrevet vannanlegg. «Vi bygger bare der skogen tillater det», forteller Mateo. «Vi nekter å flate ut områder og manipulere terrenget for enklere tilgang. Dessuten får man treningen på kjøpet, som man må være forberedt på om man tar turen hit. Hvis du ikke liker å være utendørs, vil du ikke like Finca Bellavista.»
Tyske Detlef Kuehn og kona Charlotte er to gjester som oppfyller disse kravene. Sammen har de nettopp sjekket inn på Castillo Mastete, bedre kjent som Finca Bellavistas flaggskip, bygd cirka 20 meter over bakken rundt stammen på et gigantisk fikentre.«Gjennom mange år har vi reist over hele verden», sier Charlotte, «men vi har aldri opplevd noe lignende.»I dag serverer ekteparet kopper med fersk kaffe fra kjøkkenet, som drives på gass og solkraft. Fra balkongen i andre etasje har de panoramautsikt over trekronene, der eksotiske fugler, insekter og pattedyr lever uforstyrret. Detlef fikk reisekløe etter å ha sett et innslag på tysk tv som ga lovord om uspolert natur, bading i bortgjemte fossefall og et nettverk av taubaner som knytter det hele sammen. «Han ringte meg på jobben», forteller Charlotte. «Han hørtes ut som en liten gutt. Han sa: 'Pakk kofferten. Vi skal leve i jungelen en stund.'»
Tyskerne er ikke alene om å ha sendt journalister og TV-team til Finca Bellavista. Siden Erica og Mateo åpnet portene for verden, har det ikke vært mangel på oppmerksomhet. Konseptet har vært dekket bredt, blant annet gjennom en fotokampanje for klesmerket American Eagle, som i et surrealistisk øyeblikk førte til 20-meter høye bilder av trehus, taubaner og fossefall på Times Square i New York City. Til tross for dette er Mateo og Erica enige om at de vil kunne tilby en bedre opplevelse om konseptet holdes lite og intimt.«Det vil aldri bli en kommersiell destinasjon», sier Mateo. «For som du fort skjønner, handler ikke Finca Bellavista om luksus, komfort eller romservice, men om privilegiet av å komme i nærkontakt med rå natur. Den innstillingen vil holde stedet som det er i årene som kommer.»
Tre kvarter unna står Mark Banks og datteren Alamea med vernehjelmer, måleutstyr og en overdimensjonert sprettert. Kveldsolen er i ferd med å synke gjennom løvverket, idet Alamea (12) trekker strikken tilbake, sikter og sender en gummiball festet til et målebånd gjennom et gap i grenene, høyt der oppe.«Første steg, som alltid, blir å bygge en plattform», sier Mark. «Plattformen er grunnlaget for hele konstruksjonen, og den største utfordringen. Når man har den på plass, kan moroa virkelig begynne.»
Mark er én av omtrent femti eiere som har kjøpt opp arealer av Finca Bellavista for privat bruk. I samarbeid med Mateo, Erica og en tommeltykk bunke med regler designet med tanke på miljøet, planlegger han å skape sitt eget paradis her i Costa Rica, en verden bortenfor rotteracet i hjemstaten Washington. «Vi kommer trolig til å leve her en måned eller to av gangen. Utenom den tiden vil vi leie ut til turister, så andre får muligheten til å oppleve livet i trærne.» Som snekker hjemme i Redmond, har Mark i en årrekke hjulpet mennesker å realisere barndomsdrømmen om et trehus. Nå er det hans tur. «Jeg ser for meg et lite hyttekompleks med hengebroer imellom», sier Mark. «Ett hus for oss, ett for gjester, og et naturobservatorium der Alamea kan studere.» Mark forteller at etterspørselen etter slike prosjekter vokser hele tiden i vestlige land: en søken etter mer, eller kanskje mindre. «Det gir mening i en tid hvor vi lever så separert fra naturen», sier han. «Vi lengter etter enklere liv, men er redde for å ta steget ut i det blå. Mange kalte meg gal da jeg fortalte om planene mine her nede, men å bo i et trehus gjør deg ikke nødvendigvis til en gærning.» «Hva gjør det deg til?» «Godt spørsmål», sier han. «Et barn, kanskje.»
Faktaboks: Finca Bellavista
‒ Et mikrosamfunn i Costa Ricas sørlige regnskog, bestående av privateide trehus og hytter. ‒ Hedret som en av landets fremste destinasjoner.‒ Grunnlagt i 2008 og drevet av ekteparet Mateo og Erica Hogan. ‒ Tilbyr utleie av trehus og hytter til turister.‒ Opphold bestilles via Finca Bellavistas nettsider ‒ www.fincabellavista.com.‒ Priser varierer fra 600 til 1200 kroner natten, frokost inkludert.
Reisen dit
Det går ingen direkteruter mellom Oslo og Costa Rica. Typiske mellomlandinger går via Frankfurt eller Amsterdam og videre til Panama City. Fra hovedstaden San José går komfortable busser sørover, langs den panamerikanske hovedveien (Pan-American Highway). Turen vil ta cirka fire timer. Fra stoppestedet nær havnebyen Golfito hyrer man taxi direkte til Finca Bellavista, eller blir plukket opp etter avtale. Nøyaktige retningsbeskrivelser sendes etter booking gjennom Finca Bellavistas nettside.
