Menu Meny

KENYA: En spesiell safari

De fem Kali-brødrene ligger spredt i skyggen av tre forskjellige trær. De fortrekker ikke engang en mine når bilen nærmer seg, tilsynelatende uten engstelse.

Savannens største rovdyr er åpenbart trygge på sin plass her inne i naturreservatet Masai Mara. Og så lenge vi holder oss inne i vår dørløse Landcruiser, er vi verken en trussel eller middagsmat – det er iallfall det vi håper på – før en av brødrene bestemmer seg for å finne et nytt tre.

Han rusler makelig forbi oss, på bare noen meters hold. Etter de oppsvulmede magene og den svake lukten av kadaver å dømme, er de både mette og fornøyde. Det gir en sitrende følelse å komme løver så nær, og den amerikanske familien jeg har selskap med, er mildt sagt oppspilte da vi etter tjue minutter begynner å bevege oss tilbake, til en ventende lunsj.

Det er som å være med i en naturfilm, og det er nesten slik at jeg begynner å lytte etter David Attenboroughs melodiske stemme, selv om gjentatte «oh, my gosh!» tar bort noe av den følelsen.

En ekte afrikansk safari er virkelig et eventyr. og møtet med løver, elefanter og sjiraffer ute i det fri, kanskje til og med til fots, er minner for livet.
En ekte afrikansk safari er virkelig et eventyr. og møtet med løver, elefanter og sjiraffer ute i det fri, kanskje til og med til fots, er minner for livet.
Hei!
Hei!
Calvin Harris mener løsningen på konfliktene mellom masaiene og de ville dyrene de lever sammen med, er å gi de en godtgjørelse for å beskytte naturen og dyrene.
Calvin Harris mener løsningen på konfliktene mellom masaiene og de ville dyrene de lever sammen med, er å gi de en godtgjørelse for å beskytte naturen og dyrene.
En av Kali-brødrene. Savannens største rovdyr er åpenbart trygge på sin plass her inne i naturreservatet Masai Mara.
En av Kali-brødrene. Savannens største rovdyr er åpenbart trygge på sin plass her inne i naturreservatet Masai Mara.

Men altfor ofte havner vi i en slags turistboble. Vi kommer, vi fotograferer og vi reiser videre uten at vi nødvendigvis forstår hvor komplisert livet kan være, både for de dyrene vi beundrer og for menneskene som mer eller mindre frivillig deler sin tilværelse med dem.

En ekte afrikansk safari er virkelig et eventyr, og møtet med løver, elefanter og giraffer ute i det fri, kanskje til og med til fots, er minner for livet. Men altfor ofte havner vi i en slags turistboble. Vi kommer, vi fotograferer og vi reiser videre uten at vi nødvendigvis forstår hvor komplisert livet kan være, både for de dyrene vi beundrer og for menneskene som mer eller mindre frivillig deler sin tilværelse med dem.

Vi besøker kanskje en skole eller en landsby, men den komplekse forbindelsen mellom for eksempel masaier og løver, bøfler og elefanter får vi liten innsikt i. Derfor er det å forestille seg en idyllisk situasjon der dyrene vandrer fritt inne i de beskyttede områdene, og menneskene rundt enten arbeider innen turismen eller livnærer seg på sin buskap eller driver jordbruk – i en slags harmoni med de ville dyrene.

Sannheten er ikke fullt så enkelt. Som andre steder i Kenya, er konflikter mellom mennesker og dyr en del av hverdagen i Masai Mara.

Nasjonalparker og reservater er nødvendige for å bevare både dyr og natur, men majoriteten av landets ville dyr befinner seg utenfor disse grensene. Her bringer de sjelden inn noen turistdollar til jordeierne som får buskapen sin drept av rovdyr og hagene og jordene vandalisert av elefanter. Husdyrene må konkurrere om beitet med titusener gnuer og sebraer.

Kali-brødrene, for eksempel, har terrorisert buskapen utenfor reservatet. Ikke sjelden mister også mennesker livet i kamp med flodhester, bøfler, krokodiller, elefanter og løver. Selv om det går an å få en viss kompensasjon, så gir dette kun en viss toleranse for de ville dyrene, men de har ingen verdi for folk som bor i deres nærhet.

Akkurat det er en viktig grunn til utstrakt tyvslakting av buskap som beiter innfor Masai Maras grenser. Og derfor er antall ville dyr konstant synkende både innenfor og utenfor de statlig beskyttede områdene.

– I vår lille conservancy har vi seks tusen familier med en inntekt som er avhengig av naturen.
– I vår lille conservancy har vi seks tusen familier med en inntekt som er avhengig av naturen.
Olderikesi Conservancy ble grunnlagt i 2013. Her føler masaiene at de selv kan styre en felles fremtid for seg selv og de ville dyrene.
Olderikesi Conservancy ble grunnlagt i 2013. Her føler masaiene at de selv kan styre en felles fremtid for seg selv og de ville dyrene.
Vi er med på alt det som forventes av en safari i Masai Mara. Vi ser strutser og giraffer, neshorn og elefanter, geparder og sebraer.
Vi er med på alt det som forventes av en safari i Masai Mara. Vi ser strutser og giraffer, neshorn og elefanter, geparder og sebraer.

En time etter at vi forlot Kali-brødrene, sitter vi ved et dekket lunsjbord i Cottar’s 1920s Camp, i et stort messetelt, innredet, som du kanskje forstår av navnet, som 1920-tallets jakt- og safariliv. Samtidig som desserten serveres, dukker et bredt amerikansk glis opp og presenterer seg som Calvin, fjerde generasjon Cottar i Kenya. Til forskjell fra de fleste andre camper jeg har besøkt i Afrika, tar det ikke mer enn noen minutter før samtalen leder inn på nettopp konflikter mellom masaier og ville dyr. Og Calvin er overbevist om at han har funnet løsningen.

Payment for ecosystem services. Vi må se økosystemet som en form for markedsforandring, akkurat som landbruk eller boliger. For at de ville dyrene og naturen skal ha en bærekraftig framtid, må de gi folket som bor der en godtgjørelse, på samme måte som andre alternativer. Det er ikke nok å betale for en død ku dersom naturvernet samtid innebærer at du mister en fast inntekt. En camp kan bety arbeid, men det kan en hveteåker gjøre også. Ifølge vår modell får alle jordeiere betalt, hver måned. Det vil gjelde seks tusen familier.

For at de ville dyrene og naturen skal ha en bærekraftig framtid, må de gi folket som bor der en godtgjørelse, på samme måte som andre alternativer. Det er ikke nok å betale for en død ku dersom naturvernet samtid innebærer at du mister en fast inntekt.

Masaiene får ofte buskapen sin drept av rovdyr og jordene blir vandalisert av elefanter.
Masaiene får ofte buskapen sin drept av rovdyr og jordene blir vandalisert av elefanter.
Mektig syn i Masai Mara.
Mektig syn i Masai Mara.
Nærkontakt.
Nærkontakt.

Conservancy ble det nye konseptet kalt, der de styrende ‒ ofte en stiftelse bestående av én eller flere camper ‒ av og til i samarbeid med en bistandsorganisasjon, leier jorda fra eierne.

Dette konseptet begynte å ta form nord og øst for reservatet for femten år siden. Det ble startet i et forsøk for å stoppe den synkende dyrebestanden både innenfor og utenfor de beskyttede områdene, og konseptet er like enkelt som det er effektivt. Istedenfor uten videre å forflytte mennesker og ta over områdene forblir jorda i lokalbefolkningens eie.

Conservancy ble det nye konseptet kalt (lær deg ordet og meningen, du finner det neppe godt forklart i noen ordbok), der de styrende ‒ ofte en stiftelse bestående av én eller flere camper ‒ av og til i samarbeid med en bistandsorganisasjon, leier jorda fra eierne. I mange tilfeller får jordeierne fremdeles la buskapen beite under kontrollerte former.

Forskjellen mellom denne modellen og de statlig drevne vernede områdene er åpenbar.

– I vår lille conservancy har vi seks tusen familier med en inntekt som er avhengig av naturen. De fastboende får det de har rett til nå og i framtiden. Om en person bryter avtalen og for eksempel legger ut dyrefeller, går det ut over de andre også . Dette er deres jord, og beslutningen er deres.

Jeg prøver å gjøre avtalen enkel for dem ved å se til at de får mer når de beskytter naturen enn om de skulle forandret driften til mais- og hveteåkre. Vil de ikke ha de ville dyrene, så vil de på en eller annen måte kvitte seg med dem, så dette – det å gjøre dyrene til en økonomisk ressurs – er den eneste måten vi kan forsikre oss om at dyrene virkelig vil bli beskyttet på.

Cottar’s 1920s Camp. Innredet, som du kanskje forstår av navnet, som 1920-tallets jakt- og safariliv.
Cottar’s 1920s Camp. Innredet, som du kanskje forstår av navnet, som 1920-tallets jakt- og safariliv.
Nærkontakt med en gepard.
Nærkontakt med en gepard.
Livet i campen mangler ingen ting: førsteklasses mat, massasje og spa, boblebad under stjernehimmelen, masaidans og guidenes underholdende historier som ingen ende ville ta.
Livet i campen mangler ingen ting: førsteklasses mat, massasje og spa, boblebad under stjernehimmelen, masaidans og guidenes underholdende historier som ingen ende ville ta.
Dyrene gir inntekter. Derfor er opprettelsen av conservancies en vinn-vinn løsning - for alle parter.
Dyrene gir inntekter. Derfor er opprettelsen av conservancies en vinn-vinn løsning - for alle parter.

Litt senere på ettermiddagen treffer jeg Kelian Ole Mbirikani, en av de mest respekterte og innflytelsesrike lokale jordeierne. Også han er overbevist om at det nye systemet fungerer.

– Parkene er viktige, men de har liten betydning for folket. Sammen med Calvin har jeg og en gruppe jordeiere besøkt conservancies både her og oppe i Samburu, og vi har sett at de virkelig fungerer. De ville dyrene er fremdeles der, mens masaiene har fått beholde buskapen sin. Og, viktig, de eier fremdeles jorda. Inntekten gjør sitt til at flere barn kan gå på skole og at folket ikke blir avhengig av støtte utenfra. Dette er framtiden for oss masaier og en god måte å bevare naturen i Kenya på.

En rapport som nylig er utgitt av Kenyas naturdepartement, gir Calvin og Kelian rett. Antall ville dyr forsetter å falle nesten overalt i landet, inkludert i statens parker og reservater, men i noen av de nye conservancies har denne tilbakegangen snudd.

– Jeg forstår ikke hvorfor det skal være så vanskelig å akseptere at denne modellen er den eneste som vil fungere i lengden, avslutter Calvin. Det er så åpenbart. Den eneste måten de ville dyrene har en framtid på, er om menneskene rundt dem vil ha dem der. Og for de som kjemper for å overleve, er det bare en eneste løsning: Dyrene må kunne gi inntekter. Derfor er opprettelsen av conservancies en vinn-vinn-løsning – for alle parter.

En rapport som nylig er utgitt av Kenyas naturdepartement, gir Calvin og Kelian rett. Antall ville dyr forsetter å falle nesten overalt i landet, inkludert i statens parker og reservater, men i noen av de nye conservancies har denne tilbakegangen snudd.

De kommende dagene er vi med på alt det som forventes av en safari i Masai Mara – fra jakten på løver og leoparder i skumringen, til turer ut på savanner som formørkes fra horisont til horisont av hundretusener av gnuer. Vi ser strutser og giraffer, neshorn og elefanter, geparder og sebraer.

Livet i campen mangler ingen ting: førsteklasses mat, massasje og spa, boblebad under stjernehimmelen, masaidans og guidenes underholdende historier som ingen ende ville ta.

Likevel er det ikke disse opplevelsene som jeg tar med meg når jeg gjør meg klar til å gå om bord i flyet i Nairobi, men møtet utenfor den lokale skolen Calvin inviterte meg til. Rundt hundre foreldre og lærere var samlet, sammen med barna sine. De holdt en rørende tale der de takket Calvin, ikke fordi han hadde gitt penger til skolen, men fordi han hadde gitt dem en mulighet til å selv å styre – en felles framtid for dem selv og for de ville dyrene.

Guidene forteller underholdene historier rundt bålet.
Guidene forteller underholdene historier rundt bålet.

Relaterte artikler

Facebook

Følg oss på Facebook

Daglige oppdateringer fra Vagabonds verden - Få reisetips og ta del i våre aktiviteter og konkurranser!

Følg oss her

Vagabonds nyhetsbrev - meld deg på!

Motta vårt nyhetsbrev som gir deg direkte tilgang til det siste på reisefronten - ca én gang i måneden.

Abonnér - spar over 60%

Få med deg alle godsakene fra Norges ledende reisemagasin!