Leder: Vi er alle canadiere
Husker dere den tiden da det var usedvanlig mange canadiske flagg påsydd ryggsekkene du møtte der ute?
Uansett hvor du snudde deg i verden – der sto det en canadier på lur.
– Hi, I’m John. From Canada.
Det var alltid veldig viktig det der, å påpeke at de var fra C-A-N-A-D-A. Det skulle noen pils til før man kom inn under huden på disse canadierne. Til sannheten kom frem, sagt med en lav, hviskende stemme ‒ kvikk sjekk etter andre tyvlyttende ører – før de lente seg frem og kom med den store innrømmelsen.
– Jeg er amerikaner.
Tross alt – de fleste amerikanerne man har møtt der ute i verden, de som faktisk har gått til anskaffelse av pass og en flybillett for å sette geografitimene fra skoledagene ut i levende live, har større ballast enn gjennomsnittsamerikaneren som ikke forlater sin egen stat eller hjemby – sånn sagt mellom oss vagabonder.
George W. Bush invaderte Irak – og vips var ikke lenger amerikanerne velkomne i lystige reiselag. Så fort en amerikaner satte seg ved langbordet, klar for å bli kjent med andre eventyrere, fyre løs med lett smalltalk som bare de kan, så endte det i lange, tunge, dømmende politiske diskusjoner. Den stakkars amerikaneren måtte forsvare en utenriksagenda som sannsynligvis var langt unna det han selv sto for. Tross alt – de fleste amerikanerne man har møtt der ute i verden, de som faktisk har gått til anskaffelse av pass og en flybillett for å sette geografitimene fra skoledagene ut i levende live, har større ballast enn gjennomsnittsamerikaneren som ikke forlater sin egen stat eller hjemby – sånn sagt mellom oss vagabonder.
Det tok ikke lang tid før alle amerikanere på reisefot gikk lei av å forsvare en president de ikke kunne stå inne for. Eller rettere sagt, som resten av verden ikke likte. Salget av canadiske flagg må ha skutt i været i 2003 – enhver tursekk fikk et stort, synlig lønneblad midt på ryggen. Som et fredssymbol, en usynlighetskappe. Noe helt harmløst, men som til de grader endret oppfattelsen av en reisekamerat.
De siste åtte årene har amerikanerne vært overalt. Verdens Obama-feber omfavnet enhver vi møtte på veien. Stolte har de tatt sin plass rundt bålet, ved langbordet – ja, i alle festlige lag man havner i som turist og reisende. Turismen til USA blomstret, plutselig ville alle oppleve amerikanere på hjemmebane, NYC ble igjen hele verdens navle – USA var rett og slett blitt kult.
La oss nå håpe at disse amerikanerne tok vare på sine canadiske flagg etter at de rev dem av sekkene sine da de trodde at faren var over. For sjelden igjen vil de kunne reise ut i verden og presentere seg selv uten en heftig politisk pekefingerdebatt.
Abonner på Vagabond:
Få 7 nummer av Vagabond rett hjem i postkassa - for kun kr 389!
