Menu Meny

Sørøst-Asia: Langreise

Vagabonds Marcus Westberg reiste i et halvt år rundt i Thailand, Kambodsja, Myanmar, Malaysia, Vietnam, Laos og Singapore.

C’mon mat, Let’s give her a push!

Det er ikke første gangen motorsykkelen, av type Ural, setter seg fast i leira. Av erfaring vet jeg at det, oppfordringen til tross, er best å holde seg litt i bakgrunnen og la Ben ordne dette på egen hånd. Ben Mitchell er fra Australia, gift med vietnamesiske Bich. Sammen driver de Phong Nha Farmstay i Bichs hjemby i det sentrale Vietnam. En annen verden, på mer enn én måte. Under det som her kalles Den amerikanske krigen, skjøt Bichs mor ned amerikanske fly. For noen år siden hadde hun et følelsesladet møte med en amerikansk pilot. Flyet hans hadde hun sett flere ganger, nå var han der som turist.

Det tar noen minutter, men så kommer vi oss løs og kan fortsette vår reise mot «the Pub with the Cold Beer», der det ifølge min vert og guide serveres en utmerket kyllinglunsj og kaldt øl ‒ noe jeg håper Ben kommer til å takke nei til. De såkalte veiene her oppe er hårreisende nok med en edru sjåfør. Men først tar vi en liten avstikker for å besøke Mr. Cuong, en villsvinoppdretter i Bong Lai-dalen. Under vår korte tur rundt på eiendommen får Ben øye på Cuongs trekkdyr. Han hvisker noe til Cuong, som nikker uten å se særlig overrasket ut, han er nok vant til at Ben kommer med noen sære innfall.

– Jeg har alltid villet ri på en vannbøffel. Vent her. Nei, bli med og fotograf, så jeg kan vise det til Bich!

Kambodsja. Et besøk til Angkor Wat er essensielt på enhver reise til Sørøst-Asia.
Kambodsja. Et besøk til Angkor Wat er essensielt på enhver reise til Sørøst-Asia.
Mandalay, Myanmar.
Mandalay, Myanmar.
Lazy Beach i Kambodsja.
Lazy Beach i Kambodsja.

Det var her Lonely Planet ble født, på begynnelsen av 1970-tallet, da Tony og Maureen Wheeler reiste fra London til Australia og skrev sin første bok, Across Asia on the Cheap.

Jeg har vært i Sørøst-Asia snart i seks uker, og jeg føler meg allerede som en Asia-veteran. Etter mine første dager blant templene i Angkor, sammen med titusener av kinesiske turister, har jeg rukket å besøke regnskoger og strender, badet sammen med buddhistmunker og vært med på morgengymnastikk i Kambodsja. Jeg har sett edderkopper så store som hånden min, og blitt tisset på av flaggermus, deltatt på matkurs og sett beinrester fra Røde Khmers massemord. Og alt dette i et eneste land. Når jeg nå, etter to uker i Vietnam, skal fortsette nordover, kan jeg legge til enda noen erfaringer: Jeg har spist både rotter og frosk, krøpet ned i trange Vietcong-tunneler og gått meg vill i et av verdens største grottesystemer.

Sørøst-Asia har lokket til seg eventyrere og soltilbedere i mange år, og jeg er ikke den eneste som har valgt denne delen av verden for en lengre reise. God mat, rimelige hoteller, et transportsystem som fungerer godt og mange flotte severdigheter er bare noe av det som får 98 millioner turister til å reise hit hvert år. Det var her Lonely Planet ble født, på begynnelsen av 1970-tallet, da Tony og Maureen Wheeler reiste fra London til Australia og skrev sin første bok, Across Asia on the Cheap.

En loffetur rundt i Sørøst-Asia ble ganske raskt et symbol for unge babyboomers, men i dag er det mange alternativer – luksuriøse spa-retreats og familiehoteller er like lett å finne som skumle barer og hippiehuler. Thailand er langt fra ukjent og tilhører nå et av våre mest populære reisemål, mens andre land, som Myanmar, fremdeles er omgitt av eksotisk mystikk.

Munkene i Kambodsja.
Munkene i Kambodsja.
På jeepsafari i Phong Nha i Vietnam.
På jeepsafari i Phong Nha i Vietnam.
Inlesjøen i Myanmar, et høydepunkt.
Inlesjøen i Myanmar, et høydepunkt.
Marked i Luang Prabang
Marked i Luang Prabang

Når det begynner å lysne, sitter vi høyt oppe på et av dem. Snart stiger den første luftballongen til værs i det fjerne, og snart glir mer enn et dusin av dem lydløst fram over tretopper og tempeltak.

Soloppgang i Bagan: Finnes det overhodet noe mer eksotisk? Blant flere tusen templer er det ikke så vanskelig å velge et vi kan ha for oss selv, til tross for at det er høysesong. Når det begynner å lysne, sitter vi høyt oppe på et av dem. Snart stiger den første luftballongen til værs i det fjerne, og snart glir mer enn et dusin av dem lydløst fram over tretopper og tempeltak.

Vi feirer nå 80 dager på reise, og i løpet av såpass lang tid blir det en stor blanding av inntrykk: høydepunkter, skuffelser og dødtid. Fordelen med en lang reise er at det ikke gjør noe om du «mister» en dag eller en uke, for ikke å snakke om en laptop, to tånegler og minst et par kilo kroppsvekt – dette er ingen større katastrofe.

Snarere tvert imot, av og til er en nødvendig, uventet pause for å vente på et visum eller bedre vær akkurat det du trenger for å orke den intensiteten som stadige forflytninger innebærer. Ulempen med reisens lengde er at den første delen av Thailands uoffisielle turistslagord lett kan bli en stadig tilbakevendende følelse, at det før eller senere blir betydelig mer same same, but different.

Lan Ha Bay i Vietnam.
Lan Ha Bay i Vietnam.

Plutselig, det føles faktisk slik, befinner jeg meg i Singapore. Reisens slutt. Et halvt år har gått siden jeg gikk av flyet og inn i Sørøst-Asias fuktige varme i Siem Reap. Et halvt år med buss, fly, gamle tog, moderne tog, båt, minibuss, taxi, motorsykkel, el-sykkel, vanlig sykkel, en gammel militærjeep, en lastebil, tuk-tuk og en hel del kilometer til fots.

Det er med blandede følelser jeg nå stiger av min siste buss og slenger sekken på ryggen, samtidig som jeg raskt reflekterer over de siste månedenes reisemål. I Kambodsja var alt nytt. Vietnam var en kulturell reise, Myanmar føltes mer autentisk. Thailand er Thailand, på godt (alt fungerer, maten er deilig og massasjen billig) og vondt (alle andre har jo vært her). Malaysia kommer jeg til å huske først og fremst for god indisk mat og Borneos regnskoger, Laos for de lange rekkene med munker tidlig om morgenen og køene utenfor Thailands ambassade i Vientiane. Hva har så Singapore å tilføre?

Strendene har for de fleste vært trekkplasteret for en lang reise i Sørøst-Asia.
Strendene har for de fleste vært trekkplasteret for en lang reise i Sørøst-Asia.

Singapore er en blanding av tradisjon og innovasjon. Min siste kveld er en av de ytterst få jeg planla allerede før jeg reiste hjemmefra: Solnedgang fra takterrassen på en av Singapores høyeste bygg, 1–Altitude.

En hel del, viser det seg. Fra løvedans og tempel i Chinatown til lysshow og skyskrapere i havneområdene – Singapore er en blanding av tradisjon og innovasjon. Min siste kveld er en av de ytterst få jeg planla allerede før jeg reiste hjemmefra: Solnedgang fra takterrassen på en av Singapores høyeste bygg, 1–Altitude.

Det starter med en skuffelse. Når jeg kommer til One Raffles Place, får jeg høre at takbaren er stengt på grunn av fare for lynnedslag, til tross for at det ikke er så mange skyer på himmelen. Istedenfor må jeg nøye meg med å se den ikke spesielt flotte solnedgangen med nesa trykket mot et enormt vindu i baren i 61. etasje. Jeg er på vei derfra da en sikkerhetsvakt hvisker at taket snart skal åpne, tross alt. Ti minutter senere står jeg alene i hjørnet av 1-Altitude Gallery på 282 meters høyde og skuer ut over den opplyste byen. Fra toppen av et av Angkors templer på reisens første dag, til toppen av en moderne skyskraper i Singapore på min siste. Det er første nå reisen virkelig føles avsluttet.

Få med deg alle historiene i Vagabond - bli abonnent i dag!

Som abonnent får du 7 nummer i året - levert rett hjem i postkassa!

1 år, kr 389!

Les mer om våre abonnement her

Relaterte artikler

Facebook

Følg oss på Facebook

Daglige oppdateringer fra Vagabonds verden - Få reisetips og ta del i våre aktiviteter og konkurranser!

Følg oss her

Vagabonds nyhetsbrev - meld deg på!

Motta vårt nyhetsbrev som gir deg direkte tilgang til det siste på reisefronten - ca én gang i måneden.

Abonnér - spar over 60%

Få med deg alle godsakene fra Norges ledende reisemagasin!