Menu Meny

Uganda: En natt med Karamojas kvegfolk

Det stolte karamojong-folket i Ugandas nordøstlige hjørne lever for sine kveg og kvinner. Mange tiår med konflikter gjorde lenge Karamoja utenkelig som reisemål. I dag står dørene åpne til en fascinerende kultur og et folk som nekter å gi opp sine tradisjoner.

Jorden spretter idet tre menn løper rundt i ring. Jeg sklir i kumøkk, og noen jenter fniser høyt. Et par gutter jager en geit. Så snart den er fanget, stiller de seg stolt foran kameraet mitt, retter opp ryggen og snur geitens hode mot kameraet. Et 30-talls menn og kvinner lager en stor ring. Så kommer én etter én inn i midten og hopper så høyt de kan. De høye, slanke kroppene er pyntet i fargeglade stoffer. Kvinnene har perlebånd rundt halsen, midjen og hodet. Mennene har høye hatter og metallbjeller festet rundt knærne. De tradisjonelle sandalene er laget av gamle bildekk og lager dype spor i gjørmen. Ettermiddagssolen kaster lange skygger, og bakken rister idet en hel landsby er samlet til lek og dans.

– En skikkelig mann kan hoppe skyhøyt med strake bein. Bare en mann som lever i tro med sin kultur, kan vinne hjertet til en kvinne, sier Jimmy Akobo. Han retter på kuskinnet som henger som et smykke om halsen. I hatten har han en hvit fjær, som enhver stolt karamojong-mann. Han gjør noen bevegelser i luften med en kuhale og signaliserer til gruppa at det er på tide å skifte dans. Jimmy er landsbyens «dansemester», en tittel han er uhyre stolt av.

Zakarias to sønner hjelper faren å melke. Guttene er født og oppvokst med livet i kraalen og faren vil inget heller enn at de skal bli flinke kvegfolk som han selv
Zakarias to sønner hjelper faren å melke. Guttene er født og oppvokst med livet i kraalen og faren vil inget heller enn at de skal bli flinke kvegfolk som han selv
En jente kverner sourgom som skal brukes for å lage lokalt øl
En jente kverner sourgom som skal brukes for å lage lokalt øl

– Folk her har i alle tider blitt betraktet som farlige og primitive. Det er fremdeles folk i Uganda som tror at vi karamojong-folk er født med hale.

Jeg er i landsbyen Kautakou, midt i hjertet av Karamoja, i Ugandas nordøstlige region. Landet ligger skvist inne mellom Kenya i øst og Sør-Sudan i vest. Her har det seminomadiske folket levd av kvegdrift i generasjoner. Karamoja har lenge vært en «no-go zone». Stammekonflikter, sosioøkonomiske utfordringer, underutvikling og væpnede kvegraid har gjort at folk i alle år har fryktet Karamoja. Mens masaiene trekker hundretusener av turister hvert år til Kenya, er det få som kjenner til slektningene i Nord-Uganda.

– Karamoja er Ugandas best bevarte hemmelighet. Det er på tide at folk tar seg hit for å oppleve kulturen før den blir borte, sier guiden min, Paul Anyakun. Han er selv født og oppvokst i en urfolklandsby, utenfor byen Moroto. Som barn var han vitne til at broren ble drept da landsbyen ble angrepet av kvegtyver. Med frykt for selv å bli skutt forlot han hjemmet og tok seg til hovedstaden Kampala. I en alder av syv år havnet han på gata og levde fra hånd til munn i flere år. Da freden kom til Karamoja, dro han hjem igjen, og i dag jobber han hardt for å forandre folks syn på hjemstedet sitt. Han er guide for Kara-tunga, som er en av få turoperatører i regionen.

– Folk her har i alle tider blitt betraktet som farlige og primitive. Det er fremdeles folk i Uganda som tror at vi karamojong-folk er født med hale. Det er på tide at folk kommer hit og oppdager plassen og alt godt den har å by på, sier Paul.

Zakaria er født og oppvokst i en kraal utenfor Moroto. I dag er han en stor mann med fire koner og 350 kveg
Zakaria er født og oppvokst i en kraal utenfor Moroto. I dag er han en stor mann med fire koner og 350 kveg
Da jeg våkner tidlig om morgen har landsbyen våknet for lenge siden. Teltlivet er fantastisk. Særlig i en tradisjonell manyatta
Da jeg våkner tidlig om morgen har landsbyen våknet for lenge siden. Teltlivet er fantastisk. Særlig i en tradisjonell manyatta

For som kvegbonde og mann handler livet om lite annet enn kveg og kvinner. Og med fire koner og 350 egne kveg er Zakaria i dag en høyt respektert mann.

Han snakker raskt og engasjert, og deler alt han vet om karamojongenes levesett. En halvtimes gåtur fra landsbyen, eller manyattan som det heter lokalt, møter jeg Zakaria (70). Med et langt rødt tøystykke om kroppen står han i kontrast til de brungrønne slettene. Høyrehånda holder et fast grep om en hyrdestav, og rundt ham springer geitene inn og ut av en hytte.

Zakaria er født og oppvokst her på slettene, og livet til familien har i generasjoner blitt styrt av soloppganger, solnedganger og de skiftende årstidene. Som liten gutt flyttet han fra sted til sted for å finne beitemarker og vann til kveget. I dag er han en «kraal-leder», og er ifølge ham selv ansvarlig for bortimot en million kveg. Tradisjonen tro har han flere koner og tilstrekkelig med kveg for å kunne skaffe seg flere kvinner. For som kvegbonde og mann handler livet om lite annet enn kveg og kvinner. Og med fire koner og 350 egne kveg er Zakaria i dag en høyt respektert mann.

I dag lever han et fredelig liv, men sånn har det ikke alltid vært. De voldelige plyndringene som pågikk i mange tiår, vil for alltid være en del av ham.

– I over 40 år har vi plyndret og jaktet på kveg. Jeg kan ikke huske hvor mange mennesker jeg har sett drept, men det er ikke få. Uendelig mange liv har gått tapt i kampen om kvegene. Jeg er utrolig heldig som fortsatt er i live, sier Zakaria.

På besøk i kraalen til Zakaria. Mannen på bilden er en slekning til Zakaria, som har hjelp fra hele familien til å ta seg av dyrene
På besøk i kraalen til Zakaria. Mannen på bilden er en slekning til Zakaria, som har hjelp fra hele familien til å ta seg av dyrene
Emmy er landsbyens beste jeger og flinkeste hopper
Emmy er landsbyens beste jeger og flinkeste hopper
Dans i landsbyen Kautakou utenfor Moroto
Dans i landsbyen Kautakou utenfor Moroto
Zakaria i kraalen. I hånda haolder han den tradisjonelle stokken og en liten stol som alle kvegfolk bærer på.
Zakaria i kraalen. I hånda haolder han den tradisjonelle stokken og en liten stol som alle kvegfolk bærer på.

Frem til 2010 var det få utenfra som frivillig tok turen til Zakarias landsby. Væpnede kvegraid mellom mange etniske grupper over landegrensene mellom Uganda, Kenya og Sudan, har holdt utenforstående på avstand fra Karamoja. Da våpen ble lett tilgjengelig, særlig i slutten av Idi Amins brutale regime, økte volden og mange liv gikk tapt. Etter flere mislykkede forsøk på å avvæpne folket har myndighetenes innsats nå gitt resultater. De siste syv årene har det vært fred i regionen, og i dag er en rekke utviklingstiltak i ferd med å løfte Karamoja, som i alle år har blitt forsømt av landets myndigheter. Men med utfordringer som klimaendringer, landkonflikter og sparsomme utviklingstiltak som ivaretar kvegfolkets unike levesett, er det mange som må kjempe for å overleve.

– Jeg har aldri gått på skole, og det har ikke mine barn heller. Det eneste riktige for oss er livet vi lever i dag. Vi har alltid levd på denne måten, og vi kommer aldri til å endre oss, sier Zakaria.

Når solen senker seg over slettene, kommer kveget sakte tilbake til kraalen. Zakaria går inn blant dyrene og stryker en okse over ryggen.

– Se så fin han er, sier Zakaria og signaliserer at jeg skal ta bilde av ham og favorittoksen.

Møtet med Karamojas unike folk og særegne natur er best på to hjul. Å leie motorsykkel her er en helt fabelaktig opplevelse
Møtet med Karamojas unike folk og særegne natur er best på to hjul. Å leie motorsykkel her er en helt fabelaktig opplevelse
Jegeren Emmy mistet øyet da han var på rottejakt, noe han er veldig stolt for.
Jegeren Emmy mistet øyet da han var på rottejakt, noe han er veldig stolt for.
Bryting er en gammel landsbytradisjon. Hver ettermiddag samles folket til lek og dans.
Bryting er en gammel landsbytradisjon. Hver ettermiddag samles folket til lek og dans.

Spørsmålene er mange, og jeg tviler på at de trodde jeg snakket sant da jeg forklarte at jeg ikke måler kjærlighet i kveg.

Tilbake i landsbyen begynner det å bli mørkt. Vi setter opp teltene våre mellom hyttene som er laget av tre og leire. I titiden samler folket seg for kvelden. Vi setter oss i lag på bakken, og noen kvinner kommer og skjenker øl fra en stor bøtte. Den lysebrune tykke væsken sendes rundt, og snart er stemningen på topp. Ølet, laget på sorghum, er både et næringstilskudd og en viktig tradisjon her. Det lukter sterkt av malt og kumøkk. En okse snuser meg i nakken, og jeg har aldri sett lyset fra månen sterkere enn her. Snart reiser Tao Matheo seg, han er en eldre mann i gruppa. Den store hvite fjæren i hatten lyser i skinnet fra månen. Så forteller han en dramatisk historie om menn, kveg og kvinner. De andre sitter musestille og lytter til historien, som de sikkert har hørt hundre ganger før.

Når historien er ferdig, er det Emmy Lokols tur til å fortelle. Han er en stolt jeger som mistet det ene øyet da han var på rottejakt. Den ene etter den andre forteller historier, og alle handler om kveg, kvinner og kjærlighet. Plutselig får Jimmy Akobo en idé.

– I kveld skal vi døpe deg. I natt skal du få et Karamojong-navn og bli en del av familien, sier han og ser på meg. Hela gruppa virker enig i forslaget fra dansemesteren, og snart blir jeg døpt til Nachap, som på lokalspråket karamojong betyr «tid for å luke». Så kommer flere kvinner med flere bøtter med øl, og snart får jeg svare på spørsmål om både kveg, kvinner og kjærlighet.

«Hvor mange koner kan man ha i ditt land? Må mannen gi kveg til kvinnens familie? Hvor mange kveg synes du en god mann bør ha?» Spørsmålene er mange, og jeg tviler på at de trodde jeg snakket sant da jeg forklarte at jeg ikke måler kjærlighet i kveg.

I landsbyen Kautakou blir det få timers søvn. Før solen står opp neste dag, er landsbyen nesten tom for folk. Jimmy, Teo, Emmy og de andre mennene er allerede langt på vei for å finne beite til kveget. Kvinnene har gått ut på jordet for å luke. Etter soloppgangen tar vi motorsykkelen tilbake til byen Moroto, og på veien er det noen som roper:

– Nachap, husk at du er en del av familien nå ‒ og kom tilbake snart!

Relaterte artikler

Facebook

Følg oss på Facebook

Daglige oppdateringer fra Vagabonds verden - Få reisetips og ta del i våre aktiviteter og konkurranser!

Følg oss her

Vagabonds nyhetsbrev - meld deg på!

Motta vårt nyhetsbrev som gir deg direkte tilgang til det siste på reisefronten - ca én gang i måneden.

Abonnér - spar over 60%

Få med deg alle godsakene fra Norges ledende reisemagasin!