Menu Meny

ORKNØYENE: Forblåst og fortryllende

Øyene nord for Skottland kan ikke bli beskrevet på en mer treffende måte. Her er landskapet grønt og vakkert, det tar pusten fra deg. Værgudene er heller ikke nådige og styrer slik det passer dem. I det ene øyeblikket lett bris, i det neste sterk storm.

The Orcadians, som de innfødte kaller seg, har til dels sterkere bånd til Norge enn til både Skottland og Storbritannia. Vikingene kom til Orknøyene allerede på 800-tallet, og den norrøne historien og kulturen har satt sitt preg på øyriket. Her er det historie under enhver gresstust, så for dem som er historisk interessert, er dette et mekka. De dyrker det norske her. Skoleelever mellom 10 og 16 år får opplæring på hardingfele. Spellemenn fra Hardanger kommer over noen ganger i året og lærer dem nye slåtter. De elsker 17. mai og får juletre både fra Hordaland fylkeskommune og Grimstad by. Går man gatelangs i Kirkwall, finner man gater oppkalt etter både Sonja og Harald, Olav og vikinger. Ikke rart det finnes en egen norsk konsul som jobber frivillig for å opprettholde det gode vennskapet med Norge og som hjelper de syv (!) nordmennene som er bosatt på øyene.

Fra Norge kommer man lettest til Orknøyene med fly fra Bergen. Vel å merke i sommerhalvåret, og kun én gang i uka. Eventuelt kan man seile egen båt, kjøpe seg plass på et cruiseskip eller ta ferge fra det skotske fastlandet. Selv har jeg ankommet i et chartret Widerøe-fly fra Bergen. Innflyvningen over det irrgrønne landskapet er som snop for øynene. Flyplassen er veldig sjarmerende. En vakt går rundt og sjekker at alle har passene i orden. Ikke noe stressende kø. Bare sitte og slappe av til han har fått krysset av alle på lista si. Fra flyplassen er det kun noen minutters busstur inn til Kirkwall, den største byen på Orknøyene.

Fra Brough of Birsay går det rett ut i havet. Stedet er absolutt verdt et besøk.
Fra Brough of Birsay går det rett ut i havet. Stedet er absolutt verdt et besøk.
Havnen i Kirkwall.
Havnen i Kirkwall.

Få vet at Orknøyene ble pantsatt (i form av en tønne med gull) til Skottland i forbindelse med et kongelig bryllup i 1468, men at panten aldri ble innløst. Dermed er Orknøyene (og Shetland) i teorien fortsatt norsk.

Få vet at Orknøyene ble pantsatt (i form av en tønne med gull) til Skottland i forbindelse med et kongelig bryllup i 1468, men at panten aldri ble innløst. Dermed er Orknøyene (og Shetland) i teorien fortsatt norsk. Det sies også at Halvard Lange, utenriksminister under Gerhardsen-regjeringen, bestemte seg for å trekke pantsettingen tilbake og dermed gjøre området norsk igjen. De skalv i buksene i London helt til de skjønte at det var 1. april. Lange var i hvert fall en morsom og selvsikker kar.

Kirkwall er en sjarmerende by bygget av rike kjøpmenn på 1700- og 1800-tallet. Selv om befolkningen er glad i Norge, er den skotske kulturen fremtredende. Jeg rusler rundt i hovedgaten Broad Street. Fra puben The Reel høres skotsk folkemusikk. Her er det livemusikk nesten hver kveld. Denne kvelden er det lokale fele- og trekkspillorkesteret på plass. Den litt eldre garde sitter og tramper takten. Jeg stikker hodet innom og får med meg et par slåtter. Litt lenger opp i gaten ligger den ærverdige St. Magnus-katedralen fra 1137. Det er den nordligste katedralen på de britiske øyer, og det tok over 300 år å ferdigstille den.

Orknøyene er kjent for sitt frodige grønne landskap. Innflyvningen over øyene kan være spektakulær.
Orknøyene er kjent for sitt frodige grønne landskap. Innflyvningen over øyene kan være spektakulær.
Den norske konsulen på Orknøyene, Leslie Burgher, jobber frivillig for å opprettholde det gode vennskapet med Norge, blant annet gjennom Orkney Norway Friendship Association.
Den norske konsulen på Orknøyene, Leslie Burgher, jobber frivillig for å opprettholde det gode vennskapet med Norge, blant annet gjennom Orkney Norway Friendship Association.
På øya Stronsey, nord for Mainland, bor det 300 innbyggere. Hit kommer man ved å ta ferge fra Kirkwall.
På øya Stronsey, nord for Mainland, bor det 300 innbyggere. Hit kommer man ved å ta ferge fra Kirkwall.
Klippeformasjonene som man finner langs store deler av øyene på Orknøyene, innbyr til fantastiske gåturer og et yrende fugleliv.
Klippeformasjonene som man finner langs store deler av øyene på Orknøyene, innbyr til fantastiske gåturer og et yrende fugleliv.

Historien om St. Magnus knytter Orknøyene til Norge. Magnus var av norsk ætt og var jarl over Orknøyene sammen med fetteren Håkon jarl. Imidlertid var Håkon slu og fikk Magnus drept en gang mellom år 1115 og 1117.

Historien om St. Magnus knytter Orknøyene til Norge. Magnus var av norsk ætt og var jarl over Orknøyene sammen med fetteren Håkon jarl. Imidlertid var Håkon slu og fikk Magnus drept en gang mellom år 1115 og 1117. St. Magnus lå først gravlagt ved det daværende bispesetet ved Birsay på vestsiden av Mainland, hovedøya på Orknøyene. Senere ble han flyttet til Kirkwall, der hans norskfødte nevø Rognvald, som da vart blitt jarl, fikk påbegynt St. Magnus-katedralen, bygget nesten som et relikvieskrin over den nye helgenen. I 2017 er det 900-årsmarkering for St. Magnus’ død, noe som blant annet satte sitt preg på den årlige St. Magnus International Festival i juni.

Sentrum i Kirkwall er unnagjort på ganske kort tid. Et forholdsvis lite nettverk av gater gjør at man raskt får oversikten. De små grå stein- og murhusene setter sitt britiske preg på byen. Det spesielle med Orknøyene er likevel landskapet. Det er som om det er tatt rett ut av Postman Pat-universet. Fra Kirkwall er det forholdsvis lett å komme seg rundt, forutsatt at man har bil eller sykkel. Buss går det også, men ikke veldig ofte. Mellom øyene går det også ferge.

Jeg setter kursen vestover på Mainland til det lille tettstedet Birsay. Herfra kan man gå over til Brough of Birsay, et fyr fra 1925 som går på solenergi. Det ligger an til at været er med meg med sol og opptil flere varmegrader. Nei forresten vent, det regner og blåser. Jeg tar på meg regnjakka og skal til å gå av bussen. Men se der, sola er tilbake igjen. Enda mer uforutsigbart enn i Bergen, konstaterer jeg og tar med meg både solbriller og regnjakke.

Brough of Birsay, fyret fra 1925 som har hjulpet sjøfolk i snart hundre år.
Brough of Birsay, fyret fra 1925 som har hjulpet sjøfolk i snart hundre år.
I Birsay finner man ruinene etter Earl’s Palace Birsay som ble påbegynt i 1574 av jarl Robert Stewart.
I Birsay finner man ruinene etter Earl’s Palace Birsay som ble påbegynt i 1574 av jarl Robert Stewart.

Brough of Birsay ligger på Brough Head. Dit kan man kun gå når det er lavvann ettersom man er nødt til å krysse en bukt. Fra fyret går stupbratte klipper rett ned i havet. Her ute er vinden sterk.

Brough of Birsay ligger på Brough Head. Dit kan man kun gå når det er lavvann ettersom man er nødt til å krysse en bukt. Fra fyret går stupbratte klipper rett ned i havet. Her ute er vinden sterk. Små selhoder stikker opp av det skummende vannet langt der nede. Dette er ikke annet enn eksotisk. I Birsay ligger ruinene etter bispesetet som holdt til her i middelalderen. Rundt ruinene er bakken dekket av små blomster i gult og hvitt. Noen timer i Birsay er absolutt å anbefale.

Fra Birsay drar jeg videre til Skara Brae, Europas best bevarte steinalderlandsby (år 2500 f.Kr.). Området ble oppdaget i 1850 etter at en sandstorm befridde landsbyen fra sitt midlertidige skjulested. Husene kan minne om The Flintstones’ og er i dag godt besøkt. Faktisk har ingen andre steder i Europa flere historiske steder enn Orknøyene, og stadig oppdages det flere. Ikke langt fra Skara Brae, i retning Kirkwall, kommer man forbi Orknøyenes mest kjente turistattraksjon, Ring of Brodgar, en sirkel av 36 (opprinnelig 60) steiner satt opp ca. 3000 år f.Kr.

Skara Brae ligger vest på Mainland, hovedøya på Orknøyene. Den gamle steinalderlandsbyen er en av de største turistattraksjonene på øya og ligger nydelig til ved havet.
Skara Brae ligger vest på Mainland, hovedøya på Orknøyene. Den gamle steinalderlandsbyen er en av de største turistattraksjonene på øya og ligger nydelig til ved havet.
Byggeskikken er alt annet enn norsk. På Orknøyene finner man de typiske britiske stein- og murhusene. Ettersom det nesten ikke finnes trær, er det få trehus.
Byggeskikken er alt annet enn norsk. På Orknøyene finner man de typiske britiske stein- og murhusene. Ettersom det nesten ikke finnes trær, er det få trehus.

På andre siden av veien står tre store steiner og kaster lange skygger over gresset. Sola er fremme i noen minutter. Standing Stones of Stenness besto opprinnelig av tolv steiner, men i dag er ni stykker borte takket være en litt for temperamentsfull fyr.

‒ Bonden som eide det, ble så lei av alle som kom for å se, så han sprengte flere av steinene i lufta. Heldigvis kom The Scottish Heritage på banen og reddet det som var igjen, forteller bussjåføren.

Ja heldigvis, tenker jeg, og klarer på mirakuløst vis og få noen bilder av steinene uten en eneste turist i synsfeltet. Ironisk nok har flere turister kommet til etter at bonden ville slette stedet fra kartet.

Standing Stones of Stenness, opprinnelig en steinsirkelformasjon fra ca. 3000 år før Kristus.
Standing Stones of Stenness, opprinnelig en steinsirkelformasjon fra ca. 3000 år før Kristus.

Innbyggerne har god plass å boltre seg på da de bare er 20 000 mennesker til sammen. Imidlertid er det over 120 000 storfe og desto flere sauer.

Orknøyene består av over 70 øyer, der 12‒13 er bebodd. Innbyggerne har god plass å boltre seg på da de bare er 20 000 mennesker til sammen. Imidlertid er det over 120 000 storfe og desto flere sauer. Det meget lite selvhøytidlige byrådsmedlemmet John Ross Scott, som jeg treffer på rådhuset i Kirkwall, kan fortelle at på en av øyene, Auskerry, bor det kun én person.

‒ Han hadde så mye penger etter at han hadde jobbet som manager for bandet Jethro Tull at han likeså godt kjøpte hele øya.

For en som har vokst opp med Jethro Tull på musikkanlegget hjemme (dvs. undertegnede), er det ganske kult.

Nord for Auskerry ligger Stronsay, en øy med ca. 300 innbyggere ‒ kritthvite sandstrender, gode surfeforhold og gratis sykkelutleie. Her kan man oppleve The Vat of Kirbister, mektige klippeformasjoner formet av naturen gjennom mange millioner år. Ellers er dette en øy perfekt for avslapning og kunsten å kjede seg. Til Stronsay kommer man med ferge fra Kirkwall. Husk reisesyketabletter til overfarten.

På Orknøyene kan man smake mange ulike lokalproduserte øl, gin og whisky. Å ta turen innom en pub er en selvfølge.
På Orknøyene kan man smake mange ulike lokalproduserte øl, gin og whisky. Å ta turen innom en pub er en selvfølge.

Orknøyene er ikke kun historie og vakkert landskap, det er også whisky, gin og øl.

‒ De siste to årene er det startet tre gin- og whiskydestillerier, blant annet The Orkney Gin Company. Gin har faktisk blitt den mest populære drikken i Storbritannia, forteller min nye venn, John Ross Scott, meg. Han har nok fått i seg en liten tår selv og snakker og ler om hverandre. Han kan også fortelle at de to ølbryggeriene på øyene lager intet mindre enn 17 forskjellige ølsorter. Hvis man kombinerer dette med biff eller skalldyr, Orknøyenes desidert beste mat, får man valuta for pengene.

Biffkjøttet får jeg selv smakt på Helgi’s, en sjarmerende bar og restaurant som ligger i Harbour Street i Kirkwall. Ølglass etter ølglass fylles i bardisken. Gjestene kan velge og vrake i det lokale ølet. Jeg bestiller meg en burger, og kjøttet står til forventningene. Ut av vinduet ser jeg et cruiseskip som glir innover mot land. Nye turister er klare for å se Orknøyene, og det med god grunn. Lite vet de at det som venter dem er frodige enger, et vær som skifter på sekundet og en historie som spenner fra eldgamle steinformasjoner til norrøne guder. Og noen edle dråper underveis.

Relaterte artikler

Facebook

Følg oss på Facebook

Daglige oppdateringer fra Vagabonds verden - Få reisetips og ta del i våre aktiviteter og konkurranser!

Følg oss her

Vagabonds nyhetsbrev - meld deg på!

Motta vårt nyhetsbrev som gir deg direkte tilgang til det siste på reisefronten - ca én gang i måneden.

Abonnér - spar over 60%

Få med deg alle godsakene fra Norges ledende reisemagasin!