Våre favoritter: Frédérica Nature Reserve, Bel Ombre, Mauritius
Tobias Bestelid
Ja visst, men la oss, bokstavelig talt, snu ryggen til dette en stund. Vend heller blikket oppover, mot de grønne, bølgende åsene og de bratte fjellene. Dette er Frédérica Nature Reserve. Omtrent slik så det ut over hele Mauritius før i tiden.
Snu ryggen til havet
Bel Ombre, Sørkysten av Mauritius. Lange sandstrender, krystallklart vann og bugnende kokospalmer. Ja visst, men la oss, bokstavelig talt, snu ryggen til dette en stund. Vend heller blikket oppover, mot de grønne, bølgende åsene og de bratte fjellene. Dette er Frédérica Nature Reserve. Omtrent slik så det ut over hele Mauritius før i tiden. Mauritius domineres i dag av sukkerrørplantasjer, men det er fremdeles rundt 2000 hektar urskog igjen, og det meste av den vokser rundt der jeg står nå. Mange av vekstene er endemiske, men også de større innbyggerne i naturreservatet er spesielle. Den staselige rusahjorten kom hit på 1600-tallet. Det var den nederlandske guvernøren Adriaan van der Stel som brakte hjorten hit fra Java. Hjortene ble holdt i innhegning for kjøttets skyld. Under en storm ble gjerdene ødelagt, og hjortene spredte seg over hele øya.
En annen innvandrer i Frédérica Nature Reserve er cochon marron – tamme svin som for mer enn hundre år siden ble ville. I dag ser grisene ut som en mellomting mellom tamgris og villsvin.
