Jeg var litt engstelig idet jeg kjørte inn i byen etter å ha kjørt direkte fra flyplassen i Athen. Det var helt ulidelig varmt, orket jeg virkelig dette? Turen tok riktignok bare litt under tre timer, men klimaanlegget klarte så vidt jobben med å holde meg sånn noenlunde temperert. Tirsdag, tidlig september: Planen var å sjekke inn kjapt, før jeg stakk til den helt folketomme stranden jeg spotta på veien inn til byen.

Galaxidi er kanskje en av de hyggeligste byene langs Korintbukten, og et ypperlig utgangspunkt for reiser i og rundt denne lite besøkte delen av Hellas. Søvnig by med smale brosteinsgater, vakre steinhus og et par havner og stranden – helt uten mennesker, 1,5 kilometer lang.

Jeg måtte flire – helt for meg selv: En strand som jeg faktisk kunne kalle min, bare min! Det var sent i sesongen, og andre mennesker enn en mor med de to døtrene sine var ikke å se. Litt rart, egentlig, med tanke på den uvanlige varmen på denne tiden av året burde det jo vært fullt på stranden. Jaja, hvorfor mase om det – jeg er heldig. Klart det fins flottere strender i Hellas, men det er langt vanskeligere å finne en strand du har for deg selv.

Galaxidis glansperiode var fra 1830 til 1910, da byen var sentrum for skipsbygging, mens i dag er det kun turistnæringen som genererer inntekter.

Det er noen få B&B tilgjengelig i området, så det gjelder å bestille tidlig. Ønsker du som meg å få være helt for deg selv, så drar du hit i september.

Neste morgen stikker jeg tidlig av gårde for å kjøre 35 km til ruinene i Delfi. Disse overveldende ruinene, som står på UNESCOS verdensarvliste, ligger fantastisk til i hellingen ned fra Parnassos med utsikt over Korintbukten, olivenlunder og dalsidene. Her er det lurt å dukke opp tidlig, da slipper du varmen, hordene, køene og luften er friskere. Her er det fort å gå seg vekk noen timer, jeg brukte fire timer og stakk innom museet som setter Delfis historie i rett perspektiv. Når varmen slo til for fullt igjen, var jeg tilbake på stranden min alene, med medbrakt lunsj.