Det er enkelt og rimelig å reise i Montenegro.

Jeg starter i Dubrovnik, tar bussen over grensen – og finner kjapt første badeplass i Herceg Novi. Videre til gamlebyen i Kotor, hvor høye fjell reiser seg fra den fjordlignende bukten. Her ligger yachtene tett i havnen, gamlebyens gater er fylt med eksklusive forretninger som tilfredsstiller et kresent publikum. Men her er det også hyggelige kafeer som gir deg etterlengtet skygge under parasollene. Obligatorisk er den svette halvtimen opp til toppen av borgen som ligger i fjellveggen over byen – og gir deg en majestetisk utsikt over Kotorbukten.

Så busshopping videre til Budva, Sveti Stefan og Bar – og så til reisens mål: Ulcinj. En by helt ved grensen til Albania, med innflytelser fra den muslimske befolkningen som gir byen akkurat nok eksotisk og kulturelt innslag. Her finner du syv badebukter som ligger på rekke og rad rett utenfor sentrum. Hver og en av dem er dedikert sitt publikum. En for barnefamiliene, den andre for festløvene – her dundrer musikken, noen for dem som liker å bade uten klærne på, og andre for dem som liker ro og stillhet.

Jeg velger bukten som kun er forbeholdt kvinner – og for et syn! Når kvinner er kvinner uten en mann i sikte, da forsvinner sjenansen. Som glinsende seler på svaberget ligger kvinnene tett i tett og soler seg, spiser, skravler og smører hverandre med solkrem. Riktignok er det trangt i buktene, men ingenting sammenlignet med den stappfulle bystranden Mala Plaza. Sør for byen finner du den 13 kilometer langstrakte sandstranden Velika Beach – her kan du finne deg din egen plass.

Montenegro gir deg byliv, hav, klipper, sandstrender – og en god dose kultur og med gamlebyer for sene middager. Har du litt ekstra tid, smetter du over grensen til Albania med den gamle fergen over Shkodërsjøen – tar deg fire timer til andre siden og ligner mistenkelig en reise på en av våre egne fjorder.