Jeg har aldri helt skjønt hvorfor nordmenn trekker sørover i sommerferien. Med både temperaturer og menneskemengder vel over smertepunktet, er det oftere man kommer hjem med mer behov for ferie enn da man dro ut. Men heldigvis finnes det unntak.

Epirus er en region nord i Hellas, rett under grensen til Albania, som trosser de fleste greske feriefantasier. Ikke bare er dette den minst befolkede regionen i landet, med bare fire beboere per kvadratkilometer (satt opp mot landsgjennomsnittet på 73). Det er også klart den svaleste. Her finner du lite av den vekstløse, solbrente geografien resten av landet er berømt for. Istedenfor er det noe som minner mer om det skotske høylandet, med elver og skoger og snødekte fjell om vinteren.

På grunn av sin enkle forbindelse til Korfu velger mange Epirus fremfor sine pittoreske, men travle kystbyer, som fortsatt (og helt feilaktig) kalles for «uberørte» av guidebøker. Sett heller kursen mot fjellområdene over Ioannina, der du finner deler av gresk natur og kultur de færreste får oppleve. Zagori – med sine 48 historiske steinlandsbyer og fantastiske broer – er særlig verdt å utforske med leiebil, og har endret seg lite siden Lord Byron beskrev dem som «magisk sjarmerende». Geiter gresser mellom de bratte olivenlundene, drueranker skygger for formiddagsolen, og luften er fylt med duften fra urtehager. Og best av alt – her finner du en befolkning som ennå mottar reisende med nysgjerrighet og entusiasme. Epirus beviser at Hellas er langt mer enn hotellkomplekser, rumperistere og Ambre Solaire.