En gjennomrustet ferge legger til kai. Alle trenger seg på, finner den beste plassen i skyggen om bord. Så seiler vi utover Komanisjøen, som egentlig er en demning av elven Drin, men som ligner mest på en norsk fjord. De høye, ville klippekantene strekker seg høyt oppover, og noen steder er fjorden så trang at fergen sakte åler seg forbi ‒ jeg kan nesten ta i fjellveggene. Rundt hver sving åpner det seg opp nye fotogene vyer.

Det er nesten ingen andre enn lokale om bord, de er forundret over å se turister her. «How did you find this place?» er en gjenganger blant passasjerene. Båten går fra Koman, halvannen time på skranglete veier over fjellene fra Shkodër til Fierza, som mange reiser igjennom på vei videre til fjellene rundt Valbonë, men dette er også en fin rute videre inn i Kosovo. I Albania ordner det mest av transport seg selv – busser og biler plukker opp alle de møter på sin vei, og skal du i en annen retning enn resten av følget, sørger de for at du blir plukket opp av en annen bil. Hvis du reiser videre inn til Kosovo, så husk at du må reise ut av landet samme vei du kom inn. Grensen til Serbia er stengt for deg som ikke har et serbisk stempel i passet fra før av, siden de ikke anerkjenner Kosovo som en egen stat.

Shkodër og fergeturen er en fin dagstur hvis du er i Montenegro, kun en times tur unna Ulcinj, som for øvrig er en veldig fin by med usedvanlig mange gode badesteder, eller to timer med bil fra Tirana.

Reise hit

Fly direkte til Tirana med Norwegian, sommerrute fra 19. juni til 12. august. Videre med buss til Shkodër, ca. 2 timer. Tivat i Montenegro er ca. 2,5 timer fra Shkodër, fly direkte med Norwegian mellom 22. juni og 10. august. Både SAS og Norwegian flyr direkte til Pristina i Kosovo.

Fergen over Komanisjøen går kl. 09 fra Koman, med retur kl. 13 fra Fierza, tar ca. 2,5 timer per vei. Dragobia-fergen tar kun passasjerer, Berisha er en bilferge.