1. Nødlandingsplass for the US Space Shuttle
Dersom en romferge som var skutt opp med 28,5 graders stigning fra NASAs base i Florida fikk problemer mellom 2 minutter og 40 sekunder og 3 minutter etter oppskytning, kunne den foreta en Transoseansk Abort Landing på en spesialbygget flystripe 13 grader nord for ekvator, i Gambias hovedstad Banjul. Dette er ingen spøk. I 20 sekunder per romfergeutskytning var den vesle flyplassen i det bittelille landet på Afrikas nordvestlige kyst en ekstremt viktig prikk på kartet. La oss kalle det Gambias "20 seconds of fame" og takke NASA for at de har investert penger i en flyplass som i dag benyttes hovedsaklig av charterturister.
2. Kule grenser
Ryktene skal ha det til at Gambias grenser ble fastsatt da et britisk krigsskip seilte opp elven Gambia og fyrte av kanonkuler til høyre og venstre. Der kanonkulene landet gikk grensen for denne minimale enklaven i det britiske koloniimperiet. Hvorvidt dette er riktig eller ei er i grunnen ikke så viktig – Gambias plassering er ganske fiffig i alle tilfeller: to engelskspråklige elvebredder midt i fransktalende Senegal.
3. Ringer i stein
Mellom år 300 f.kr. og år 1500 e.kr. var det noen som bygget i stein rundt Wassu i øst-Gambia. Hvem de var og hvorfor de la opp digre steiner i store sirkler rundt det som ser ut til å være gravhauger, er også et mysterium. Men steinsirklene, totalt 93 stykk fordelt på fire grupper hvorav to i Gambia og to i Senegal, befinner seg på UNESCOs liste over verdens kulturarv og beskrives som "outstanding". Det finnes de som hevder at Stonehenge kan gå og legge seg - men de er nok spesielt interesserte.
4. Presidentens misser
Gambias president Yahya Jammeh blir straks et kjent fjes for besøkende til landet. Ansiktet hans er klistret opp i diverse veikryss og på de fleste større bygninger, som seg hør og bør for et autoritært landsoverhode. Han kom til makten ved statskupp og har blitt verdenskjent for å ha påberopt seg evnen til å kurere AIDS og bevist evnen til å arrestere journalister. Hans siste eksentriske påfunn var å arrangere skjønnhetskonkurransen "Miss Black USA" i Gambia. Et ikke helt billig prosjekt, betalt med penger som med fordel kunne vært brukt på restaurering av veier, men et nyttig bidrag til å fronte Gambia som turistland for amerikanere var det.
Katrine Ziesler
Enhver filatelist eller ornitolog med respekt for seg selv vet at Gambia er et fugleland. Førstnevnte fordi han har sett nok Gambiske fuglefrimerker til å ane et mønster og den andre fordi han neppe kan tenke seg et bedre sted å ta med seg fuglekikkerten sin for en titt.
5. Suelles Supersalong
Når presidenten inviterer til missekåring har Gambias fremste stylist værsågod å stille opp. Suelle Nachif har en mannsalder bak seg som stylist og frisør hos Elisabeth Arden og Vidal Sassoon i New York og London, men våknet en dag og var sliten. Da pakket han sminkebagen og satte seg på et fly tilbake til sitt barndoms Gambia, der han startet "African Living Art Center" i turistområdet Fajara. Galleri, restaurant, orkidéhage og frisørsalong, og som bæret på toppen av denne kunstneriske cocktailen; Suelle selv, som gjerne ser deg dypt inn i øynene og sier "You must be a Libra. No? Leo? Pisces?".
6. Vår mann i Gambia
"Det skal bli Afrikas beste universitet," sier en mann med grått skjegg og smilende øyne på en blanding av nordnorsk og bergensk. Rektor ved Gambias første, eneste (og således beste) universitet heter Andreas Steigen og kommer fra en øy godt uti Vesterålen. Han ble hanket inn av presidenten selv og hurtig forflyttet fra en trygg pult på Institutt for Biologi ved Universitetet i Bergen og til rektorstolen på et falleferdig campus i Afrikas minste land. Det må ha vært en rar dag.
7. Nebbete borgere
Enhver filatelist eller ornitolog med respekt for seg selv vet at Gambia er et fugleland. Førstnevnte fordi han har sett nok Gambiske fuglefrimerker til å ane et mønster og den andre fordi han neppe kan tenke seg et bedre sted å ta med seg fuglekikkerten sin for en titt. Antallet fuglearter ligger på rundt 575, noe som tilsier at tallet på bevingede borgere av Gambia er kolossalt mye større enn antallet med armer og bein – som kun utgjør halvannen million.
8. "Gateway to Africa"
Når reisebyråene presenterer Gambia som en inngangsdør til det afrikanske kontinent sikter de selvsagt til at turiststripa i Serekunda er et "Africa light" og et godt sted å dyppe sin første frosne tå i Afrika. Men Gambia og elven ved samme navn har vært en viktig port for afrikareisende lenge før charterturismen. Noen av de første møtene mellom europeere og det afrikanske innland foregikk nettopp her på 1500-tallet og elven utgjorde den første handelsruten til Afrikas indre. En handel som etter hvert også omfattet store mengder mennesker. Annethvert år arrangeres Rootsfestivalen, navngitt etter Alex Hayleys berømte bok Roots, som oppfordrer etterkommere av den afrikansk-atlantiske slavehandelen til å oppsøke sine røtter.
