1. Beijing
En opplagt ener. Den forbudte by, OL-arenaen og Den himmelske freds plass. Kinas hovedstad er enorm, imponerende, men kanskje ikke spesielt vakker. Se den nye megaarkitekturen, som den ovale Operaen «Egget» og CCTV-huset, på folkemunne kalt «Buksene» fordi den ser ut som et par flagrende bukser.
Siden 90-årene har myndighetene revet mye av det historiske Beijing, men det finnes fremdeles noen rester av hutongsmug – områder med atriumhus bygd i grå teglstein, det som en gang var den dominerende bebyggelsen i hovedstaden.
Det er herlig å gå seg vill rundt Trommetårnet og spise utrolig billige og gode jiaozi-dumplings fra et eller annet hull i veggen. I Beijing kan du få den beste maten Kina har å tilby. Pekingand på klassiske Quan Jude (32 Qianman Avenue) eller min favorittrett Peking-hotpot, for eksempel på Manfulou (38 Dianmennei Da jie).
Beijing er også Kinas kulturelle hjerte, med interessante kunstdistrikt som 798 og et pulserende uteliv med supertrendy nattklubber og ølstenket rockeklubber som D-22 (13 Chengfu Lu).
«Har du ikke vært på den kinesiske mur, er du ikke en skikkelig kineser,» sa Mao Zedong. En ting som er sikkert, er at du heller ikke har vært en skikkelig kinaturist om du ikke har sett muren.
2. Den kinesiske mur
«Har du ikke vært på den kinesiske mur, er du ikke en skikkelig kineser,» sa Mao Zedong. En ting som er sikkert, er at du heller ikke har vært en skikkelig kinaturist om du ikke har sett muren.
Uansett om man besøker den i den nyrestaurerte utgaven ved Mutianyu nord for Peking, eller muren som en sliten jordvoll i Indre Mongolia, så er det en skjønnhetsopplevelse og et fantastisk minnesmerke over keiserrikets organisatoriske kapasitet. Muren strekker seg 6000 kilometer fra Kinahavet i øst til Jiayuan-festningen i Gansu-provinsen, stedet kineserne så som sivilisasjonens siste utpost. Samtidig er muren kanskje verdens mest misforståtte turistattraksjon. Nei, den kan ikke ses fra månen. Og nei, den var ikke en ugjennomtrengelig forsvarsmur. Dagens mur ble heller ikke bygget av Kinas første keiser Qin shi Huangdi for over 2000 år siden. Store deler ble faktisk bygget under Ming-dynastiet for 500 år siden. Imponerende er den likevel.
Selve definisjonen på over the top-Shanghai er søndagsbrunchen på det fem-stjerners Westin Hotel. Der samles utlendingene og rike kinesere for free-flow champagne, gåselever og det beste av hva det europeiske og asiatiske kjøkken har å tilby.
3. Shanghai
Verdens heteste by de siste årene. Selve definisjonen på over the top-Shanghai er søndagsbrunchen på det fem-stjerners Westin Hotel. Der samles utlendingene og rike kinesere for free-flow champagne, gåselever og det beste av hva det europeiske og asiatiske kjøkken har å tilby.
På den andre siden av elven reiser Perletårnet seg, det gjør også Jin-Mao-skyskraperen og det nylig innviede Shanghai World Financial Center – Kinas høyeste bygning.
Mange av de mest populære nattklubbene ligger langs The Bund – den klassiske strandpromenaden fra Shanghais første storhetstid på 1930-tallet (da byen var en internasjonal frihavn for spioner og opiumssmuglere, utmerket beskrevet i Tintinbladet Blå Lotus). The Bund får nå, som mye annet i Shanghai, en ansiktsløftning før Verdensutstillingen i 2010. Samtidig er Shanghai den kinesiske storbyen som best har lykkes med å bevare sin historiske arv. Kanalbyen Xinchang er en lite utbygget forstad med pittoreske kalkmalte hus langs stille små kanaler omgitt av piletrær og steinbroer.
4. Xi’an
Under Tang-dynastiet het byen Chang’an og var verdens største metropol der den lå ved den østlige enden av Silkeveien. Byen har i dag en fascinerende muslimsk kultur og en godt bevart bymur. Mest kjent er likevel byen for et funn noen bønder gjorde i 1974 mens de holdt på å grave en brønn. I løpet av tre utgravinger ble det funnet mer enn 7000 statuer av soldater, hester og bueskyttere, hver og en i naturlig størrelse.
Terrakottahæren skulle beskytte keiser Qin Shi Huangdis grav for ettertiden. Ifølge sagnet skal mer enn 700 0000 arbeidere ha slitt i 36 år for å bygge mausoleet. En pirrende tanke er det at arkeologene ennå ikke har begynt å grave ut selve keisergraven. Blant de eventyrlige skattene som sies å være gjemt der, er mengder med kvikksølv under et perlebestrødd tak.
5. Pingyao
Bare en håndfull av Kinas historiske steder har overlevd de siste tiårenes bulldoserpolitikk. Pingyao i Shaanxi-provinsen er kanskje den fineste av dem. Denne byen, som ble rik på bankvirksomhet og handel, har fremdels sin gamle bymur og byplan intakt. Riktignok er Pingyaio overutnyttet, men de gamle kvarterene føles fremdeles rimelig genuine. Kjøp broderte tøysko og spis den lokale spesialiteten daoxiaomina, nudler som lages ved å «skrape» en deigklump i en gryte med kokende vann.
Utforsk det gamle treningsanlegget for kung-fu, der livvakter med kallenavn som «jernbeinet», ble drillet rundt århundreskiftet. Når du er i Shaanxi, bør du også få med deg Buddha-grottene i Yungang: 51 000 statuer fordelt på 252 grotter langs en kilometer lang fjellvegg.
De berømte sukkertoppfjellene ved Li-elven.
Selve Guilin er en stygg liten by, men derfra kan du ta båt på Li-elven til Yangshou. Diktere ble inspirert av landskapets skjønnhet allerede på 500-tallet.
6. Guilin
Selve Guilin er en stygg liten by, men derfra kan du ta båt på Li-elven til Yangshou. Diktere ble inspirert av landskapets skjønnhet allerede på 500-tallet. Du får se de berømte sukkertoppfjellene (som er avbildet på kinesiske 20-yuansedler). Stemningen er behagelig rolig. Vandrerhjemmene serverer bananpannekaker. I dette området er det muligheter for fjellklatring i toppklasse.
Best er det å leie en sykkel og utforske de pittoreske omgivelsene med tradisjonelle hus og terrassejordbruk. Du kan til og med dra på båttur og se fiskere på bambusflåter som bruker skarv som fiskeredskap.
Kashgar var en av de viktigste oasebyene langs den gamle Silkeveien. Byen har blitt hardhendt modernisert, men har likevel bevart noe av sin tusen-og-én natt-sjarm. Det er mer enn 200 moskeer i Kashgar, deriblant den 500 år gamle Id Kah-moskeen, som er like viktig i den muslimske verden som de berømte moskeene i Bokhara og Samarkand.
7. Kashgar
Kashgar var en av de viktigste oasebyene langs den gamle Silkeveien. Byen har blitt hardhendt modernisert, men har likevel bevart noe av sin tusen-og-én natt-sjarm. Det er mer enn 200 moskeer i Kashgar, deriblant den 500 år gamle Id Kah-moskeen, som er like viktig i den muslimske verden som de berømte moskeene i Bokhara og Samarkand.
Søndagsmarkedet er et av de største og mest spektakulære i hele Asia. Særlig husdyrmarkedet føles som hentet fra middelalderen. Skjeggete uigurer, tadsjiker og kirgiser inspiserer tennene på sauene eller prøverir hester. Men idyllen har en mørk bakside: uigurene anklager majoritetsfolket hankineserne for religiøs og politisk undertrykkelse. Før OL var det attentater i provinsen, men risikoen for turister å bli rammet er regnet som lav.
Fra Kashgar kan du dra over Karakoram-fjellene til Pakistan. Langs veien ser du tadsjikiske gjetere med kameler og jaker, samme syn som møtte den svenske oppdagelsesreisende Sven Hedin da han utforsket området på begynnelsen av 1900-tallet. Hedin kom seg inn til Karakul-sjøen etter enorme anstrengelser. I dag kan du gå av bussen ved innsjøen og bo i jurt (rundt telt) under den klare stjernehimmelen.
8. Emei-fjellet
Et av Kinas flotteste hellige fjell. Buddhister og taoister har valfartet hit siden Han-dynastiet. Emei ligger i den grønne Sichuan-provinsen, en skikkelig botanisk hage med 3200 forskjellige vekster. Langs veien oppover fjellet ligger det flere klostre du kan overnatte i.
Når du først er på disse kanter, bør du også dra til Kjempebuddhastatuen i Leshan. Den er 71 meter høy og troner på den røde sandsteinveggen over stedet der tre elver møtes.
9. Dunhuang
I tidsrommet mellom 300 og 1000 e.Kr. ble det gravet ut 600 mogaogrotter ute i ørkenen i Gansup-provinsen. De ble malt med fargesterke buddhistiske motiver. Det sies at det var kjøpmenn, pilegrimer og andre reisende som bygde dem for å sikre seg beskyttelse mot de farer som kunne skje dem på reisen. Silkeveien deler seg her i en nordlig og en sørlig gren på hver side av Tarim-bekkenets ørkener. Mogao er det eldste og største av Kinas fire viktigste buddhistiske grottekompleks.
Etter at islam tok over i distriktet, ble grottene glemt. Det skulle drøye til 1907 da arkeologen/tyven Aurel Stein oppdaget dem, eller rettere sagt: han møtte den taoistiske presten Wang Yuanlu som voktet grottene. Blant de tusenvis av gjenstander var Diamantsutraen verdens eldste trykte bok.
Munkekloster i Lhasa.
Marco Polo beskrev Hangzhou i lyriske vendinger. Den gang, under det sørlige Song-dynastiet, var byen hovedstad. I dag er den et av de hyggeligste utfluktsmålene i Øst-Kina og administrasjonssenter for den rike provinsen Zhejiang.
10. Hangzhou
«Der oppe er Himmelen, på jorden er Suzhou og Hangzhou.» Slik lyder et kinesisk ordspråk som ofte siteres i turistbrosjyrer.
Marco Polo beskrev Hangzhou i lyriske vendinger. Den gang, under det sørlige Song-dynastiet, var byen hovedstad. I dag er den et av de hyggeligste utfluktsmålene i Øst-Kina og administrasjonssenter for den rike provinsen Zhejiang. Gå langs Xiha, Vestre innsjøen, og besøk noen av tehusene der. Se nyrike Zhejiang-entreprenører som cruiser langs bulevardene i sine nye Ferrarier.
I Hangzhou skal du drikke Longjin-te, den verdensberømte grønne tesorten som dyrkes i en av åsene i byen. Området er åpent for publikum. Besøk også det vakre klostret Lingyini. Dette er et av Kinas største templer og meget sjarmerende. Når du ser steinstatuene av den leende, tykke buddhaen Milefo, er det vanskelig å forstå hvorfor ikke alle er buddhister.
Om kvelden spiser du dongporou, soyakokt flesk, oppkalt etter dikteren og embetsmannen Su Dongpo (1037–1101). Han ledet arbeidet med å regulere innsjøen slik at bøndene unngikk de store oversvømmelsene som tidligere hadde plaget dem. For å takke Su Dongpo kokte bøndene den feiteste delen av grisen slik at den ble mør som smør, og ga den til Su Dongpo i presang.
Du vil også ha glede av å besøke byen Suzhou. Denne byen har bevart noen av de hagene og kanalområdene som gjorde sitt til at byen en gang liknet et paradis på jorden.
11. Macao
Macao var den første og siste kolonien i Kina. Fra 1500-tallet og helt fram til 1999 var halvøya satt under et søvnig og inkompetent portugisisk styre. Det var hit Hongkong-beboere dro for å slappe av og spille bort noen hundrelapper i spillekongen Stanley Hos’ slitne kasinoer.
Etter den tid er Macao invadert av byggekraner. Macao konkurrerer med Las Vegas om tittelen som verdens største spillebule. Amerikanske kasinokonger har pumpet inn milliarder i kjempekasinoer som The Sands og The Venetian. Sistnevnte er stort nok til å romme 90 jumbojet og gjenskaper et Venezia i miniatyr med gondoler og alt tilhørende. Rike fastlandskinesere flyr inn med helikopter til baccaratbordene.
Er du lei rulett og kortspill, er det også andre ting du kan gjøre i Macao. Maten er spesielt god, med innflytelse fra Portugal, Afrika, Goa, Indonesia og Sør-Kina.
Prøv caril de camaro – rekekarri. De gamle kirkene og den avslappede stemningen er også grunner til å besøke Macao.
12. Tiger Leaping Gorge
Alle elsker Yunnan-provinsen i Kinas sørvestre hjørne. De tiltrekkes av den rolige stemningen, den gode maten, den vakre varierte naturen og de fargerike minoritetene som bor her.
En av Yunnan-provinsens mange høydepunkterer Tiger Leaping Gorge. Navnet skal ha oppstått da en tiger flyktet fra en jeger ved å hoppe over den smaleste delen av ravinen. Fjellene på begge sider strekker seg opp mot 4000 meters høyde. Det er fint å utforske området via en av de mange turstiene her. Dessverre er det planer om å bygge en dam her, et at de utallige utbygningsprosjektene som har ødelagt mye av Yunnans natur de siste årene.
10 mil lenger sørøst ligger den gamle byen Lijiang. Lijiangs sentrum med brostein og kanaler er med på Unescos verdensarvliste. Mengden av turister kan imidlertid trekke ned inntrykket en smule.
