Helgelesning: Nesten-opplevelsen
Av og til føler jeg at jeg spiller en av hovedrollene i Grumpy Old Men – du vet den filmen med Jack Lemmon og Walter Matthau som noen sure gamle gubber av den typen som mener at alt var så mye bedre før. Jeg har ennå ikke helt bestemt meg for hvem av dem som er likner mest på meg.
Forleden tok jeg 37-bussen til Oslo Sentralstasjon. Passasjerene rundt meg virket som om de kom fra en annen verden. To ungdommer delte øretelefoner så de kunne lytte til samme musikk, en dame snakket så høyt i sin smarte telefon at hele bussen fikk et pinlige innblikk i hennes privatliv. Ellers satt folk rundt meg og sendte SMS-er. Ingen reagerte da en ung dame trengte hjelp til å få barnevognen av bussen, alle så ut til å tilhøre sin egen verden, fjerne fra virkeligheten.
Alle seriøse reiser starter med et dypdykk i en bokhandel. Og når boken er lest og du er kommet til, la meg si Marrakech, så legger du igjen boken din og tar, med god samvittighet, med deg en ny fra hotellet.
Jeg var på vei til en kafé i sentrum. Skulle møte barnebarnet til en venn av meg. Hun hadde Marokko på reiseplanen og ville ha noen tips. Hun spanderte kaffen. Jeg fikk en kake attåt, mens hun satset på Ipad og Iphone. Hun spurte og spurte, trykket og trykket, ringte og ringte til han hun skulle reise sammen med, og ble selv oppringt. Slikt tar tid. Hun var søt, kaffen var god, men det hele ble en ganske heseblesende, ukonsentrert affære. Litt nervøst og flyktig. Hun var der, men var likevel ikke tilstede. Der og da, mener jeg.
Selvfølgelig hadde hun også lesebrett, det er jo blitt så populært.
– Med guidebøker og annen litteratur lastet ned på lesebrett er du jo godt forberedt på en reise. Så lett, så kjekt., mente hun.
Effektiv litteratur, så å si.
Hennes entusiasme smittet ikke meg. Jaså, gammelredaktøren er blitt gammel og følger ikke med i tiden, tenker vel du. Tror ikke det, gitt, liker heller å tro at erfaring har gitt meg klarsyn.
For jeg vet at lesebrettet aldri, jeg gjentar aldri, kan erstatte en bok. En skikkelig bok. Leseopplevelsen kan nok være den samme, helhetsopplevelsen det ikke. For bok dreier seg ikke bare om litteratur. Det å gå inn i en bokhandel, kikke på utvalget, spørre, vurdere, kanskje et kart ekstra? Og finnes det noe skjønnlitteratur som passer turen? Kanskje til og med en bok med handling fra reisemålet!
Alle seriøse reiser starter med et dypdykk i en bokhandel. Og når boken er lest og du er kommet til, la meg si Marrakech, så legger du igjen boken din og tar, med god samvittighet, med deg en ny fra hotellet. En bok som du vet er lest av en litterær åndsfrende. Felles interesser mellom anonyme venner. Når la du forresten igjen et lesebrett sist?
Og tenk deg: Vidunderlige College Street i Kolkata/Calcutta. Trykkerier i kjelleren, bokhandlere i første etasje, bokkafeene i den andre. Kjøpe bøker, bytte bøker, lese bøker, deklamere fra bøker. Bokhandelen The Strand i New York.Og The Complete Traveler's Bookshop i samme by. Perler, hvor du virkelig kan føle bøkenes verden i en reisens verden – som nå er blitt din verden.
Oppdagelse og oppdragelse.
Sa du lesebrett?
Nei, nei, nei!
For det er med leserbrett som med onani: Det er en nesten-opplevelse og kun en dårligere erstatning enn "the real thing".
