Helsinki. En blågrå onsdag ettermiddag i livet. Vi, to norske kvinner på jakt etter byens virkelige jeg, går inn i bakgården til en helt vanlig, gammel bygård på østkanten. Inntil den kalde murveggen sitter noen nakne damer på en blå benk og prater om løst og fast, mens små håndklær klamrer seg rundt brystene deres.
Vi smyger oss forbi dem og går inn de smale doble dørene til en offentlig badstue. Eller en sauna, som finnene sier, med lette a-er og varme i u-en.
Det er det eneste finske ordet som anerkjennes og brukes internasjonalt.
Det er selve klisjeen på Finland.
Men vi skal lære noe denne ettermiddagen, og det er at i kjernen av en klisjé kan det bo en rødglødende og sannferdig sang.
Strippet og enkelt ‒ Vi kommer hit hver uke, sier lærer Johanna Kuronen (28) og student i sosialarbeid Tiia Nässi (31). De betaler 10 euro i det knøttlille resepsjonsvinduet på Sauna Arla og får en liten garderobenøkkel.
Opp trappen smiler Nico fra et platecover og viser vei opp til mennenes sauna. Ned trappen kommer en gammel krokrygget mann, med bukseselene festet godt i underbuksene, slik at de heises over de grå dressbuksene. Johanna og Tiia slipper ham forbi, snur seg til venstre og entrer kvinnenes saunaverden.
Kjønnet er det eneste som skiller de separate saunaene, ellers er de like. Fri for farget lys, aromadufter og panfløytemusikk. Strippet og enkle, rene og pene, med smale dueblå garderobeskap, rimelig bjørkesjampo i et flisbelagt gulhvitt dusjrom, og selve saunaen, med en stor oljefyrt ovn og ei blå bøtte med et duppende øsekar i.
‒ Vi kan være her i timevis, sier de to venninne og går inn i det vesle dampende varme rommet med trebenker i tre etasjer. ‒ Ofte har vi det helt for oss selv, for det er så mange som har saunaer hjemme nå.
Hilde Tobro
‒ Vi har saunaer nok til å gi husly til hele det finske folket samtidig. Det er 5,4 millioner. En gang, på 1920, -30, -40-tallet, var det over hundre offentlige saunaer i Helsinki.
Historietimen Saunaen har trolig vært i Finland i over 2000 år, men bevisene holder bare til å slå fast halvparten av årene. I dag finnes det mellom to og tre millioner saunaer i Finland. Ved sommerhusene, i små byleiligheter, i svømmehaller, treningssentre og hoteller, på båter og busser, ja til og med i telefonkiosker.
Som de selv sier: ‒ Vi har saunaer nok til å gi husly til hele det finske folket samtidig. Det er 5,4 millioner. En gang, på 1920, -30, -40-tallet, var det over hundre offentlige saunaer i Helsinki. Men når folk fikk innlagt vann og strøm på 1950-tallet, ble de offentlige sakte men sikkert borte. I dag er det bare fem igjen.
‒ Da jeg overtok driften av denne saunaen tidlig på 2000-tallet, var det bare gamle folk her, sier Kimmo Helistö.
Sauna Arla hadde varmet opp byfolket siden 1929, men var i dårlig forfatning.
‒ Det var som en urgammel tradisjon tok sine siste åndedrag. Jeg tenkte, faen, denne saunaen kommer til å dø i armene mine.
Det har gått åtte år, og Kimmo har kommet til saunaen og fyrt henne opp fra klokken 10 fra onsdag til søndag. Da er det saunavarmt og klart for besøkende fra klokken 14.
‒ Noe skjedde. Den offentlige saunaen har fått en renessanse i Helsinki. Det er som om vi har oppdaget at dette er noe særegent for oss. Spa finnes overalt, men sauna finnes på sitt mest autentiske vis bare her i Finland.
Sauna Arla besøkes av rundt 200 mennesker i uka, de aller fleste lokale.
‒ Jeg tipper at om tre, fire, fem år vil det være mange flere offentlige saunaer i Helsinki, sier Kimmo.
Hilde Tobro
‒ Når vi er her helt alene, sier Tiia og kaster vann inn i den store ovnen så den freser som en sint slange. ‒ Da hender det vi synger et vers av en finsk folkemelodi. Høyt. Vi lar sangen fylle hele rommet.
Sanger fra andre etasje Kanskje blir det ensomt på de private saunaene i de små byleilighetene. Kanskje noe gikk tapt. For det er noe sant i det stereotypien forespiler, den typiske finnen søker ikke aktivt kontakt med fremmede. Iallfall sier de så selv. Men saunaen har alltid vært unntaket. I dette nakne vesle rommet blir umiddelbart alle likeverdige, og folk kommer i dype og nære samtaler med totalt fremmede. Det gjør noe for sjela.
‒ Når vi er her helt alene, sier Tiia og kaster vann inn i den store ovnen så den freser som en sint slange. ‒ Da hender det vi synger et vers av en finsk folkemelodi. Høyt. Vi lar sangen fylle hele rommet. Så trekker vi pusten, løfter blikket mot taket og lytter …
Etter en liten stillhet tar mennene i andre etasje sats og synger andre verset ned til dem.
‒ Og sånn holder vi på.
Post-sauna «Saunanjälkeinen», sier finnene. Og mener den rene følelsen som oppstår etter ei økt i saunaen, «post-sauna». Følelsen av en fysisk og mental vask, av å være ren.
Våre nye finske venninner tar ikke post-saunaen så høytidelig denne onsdagskvelden. Eller, kanskje det er akkurat det de gjør, på sitt finske vis. Turen bærer iallfall rett til nærmeste karaokebar. Tenkka. Ei brun kneipe i Helsingkatu 15, hvor lengsel og hjertets smerte får komme ut av kroppen gjennom seige finske folkemelodier, eller internasjonale hits.
Vi følger med. Sauna & karaoke. Nå vet vi iallfall hvor Helsinki synger med hele sitt hjerte.
SAUNA FOR NYBEGYNNERE
1. Ta av deg alt, inkludert briller og klokke. Ha med et lite håndkle til å sitte på i saunaen.
2. Ta en dusj eller et bad. Gammel svette eller parfymelukt hører ikke hjemme i saunaen.
3. Første saunarunde. Kast vann på steinene for større luftfuktighet.
4. Pause. Ta et bad eller en dusj. Drikk vann.
5. Andre saunarunde. Kroppen har blitt varm og myk nok, klapp bjørkeriset på den om du ønsker.
6. Pause. Kjøl deg ned igjen.
7. Flere saunarunder. Repeter denne varme-kulde-sirkelen så lenge du ønsker. Bjørkerisprosedyren begrenser de fleste til to runder.
8. Når du er forsynt, gjør du unna en grundig hår- og kroppsvask med såpe.
9. Tørk deg gjerne i saunaen, som nå har en kjøligere temperatur.
10. Dusj eller bad, la rent vann strømme over kroppen.
11. Tørk deg med håndklær eller bare ved å sitte i et temperert rom. Sørg for at kroppen har kjølt seg skikkelig ned før du tar på klær, ellers bare svetter du.
12. Drikk noe forfriskende og spis gjerne noe salt.
13. Ta på rene klær og forlat saunaen.
Kilde: Det Finske Badstuselskapet
OFFENTLIGE SAUNAER I HELSINKI
Sauna Arla
Saunaen vi besøkte. Oljefyrt sauna i en bygård fra 1929. Tradisjonell og lokal, med separat dame- og herresauna. Du kan bestille massasje eller kopping.
Husk å ta med kontanter! 12 euro for inngang, et par ekstra for håndklær og drikke.
Adresse: Kaarlenkatu 15
Kotiharjun Sauna
Vedfyrt sauna i Kallio-distriktet, med separat dame- og herresauna. Den ligger i en bygård fra 1928. Tilbyr også massasje, kopping og skrubb. Ligger en kort spasertur fra Sörnäinen metrostasjon. Pris: 12 euro.
Adresse: Harjutorinkatu 1
Kullttuuri sauna
En ny offentlig sauna i Hakaniemi i Helsinki. Her kan du svømme i sjøen også. Åpen onsdag til søndag kl. 16–20.30.
Adresse: Hakaniemenranta 17
Sauna Hermanni
Sauna fra 50-tallet, med separat dame- og herresauna. Plass til 20 kvinner og 30 menn. Du kan ta med eget drikke og være i badstuen opptil én time etter stengetid. Mandag til fredag 15–20, lørdag 14–18.
Adresse: Hämeentie 63
Svømmehallen Yrjönkatu
Få følelsen av romersk bad i denne offentlige innendørs svømmehallen fra 1928. Først og fremst for den svømmeglade, men de har også saunaer av alle typer: vedfyrt-, elektrisk- og dampsauna. Det er separate tider for kvinner og menn i svømmehallen, og muligheter for nakenbading, om du ønsker det. Som de selv informerer: «badedrakter har vært lov siden september 2001».
Adresse: Yrjönkatu 21 b
Tips til overnatting Helsinki
Budsjett: Travellers Home leier ut studioleiligheter til en rimelig penge. Vi betalte under 500 kroner natta for en super, liten hybelleilighet for to, med kjøkken og bad. Rent og pent! Og internett inkludert. www.travellershome.fi
Middels: Klaus K Hotel er et designhotell som ligger midt i byen. Frokosten får meget gode skussmål! www.klauskhotel.com
