Plutselig, umerkelig, lynkjapt er verdens storbyer og hovedsteder blitt like. Det er ikke lett å se om du befinner deg på Grünerløkka i Oslo eller Palermo Viejo i Buenos Aires. Preferansene er blitt de samme.

Før var det reiseren – du ­– som var ambassadør for potensielle smaksendringer i nærmiljøet og hadde med deg spor fra verden hjem i bagasjen; klær, mat, vin, kroppsspråk, uttrykk, ord, måten å være på, se ut på – style – som fortalte oss hvor du hadde vært.

Internett har brakt smaksdemokrati til alle breddegrader og er ildtenner for preferanselikheten – enten du sitter i Kairo eller Helsinki. Nettets cyberraske overlevering av trender, livsstilsendringer, nyheter gjør noe med menneskene som bor der. En global visuell demokratiseringsprosess. Finfint, men i den prosessen får du dermed dette – og som stjeler plassen til det vesle, det som før var en bys identitetsbærer; McDonalds, Zara, Hennes&Mauritz, Diesel, Abercrombie, Campers. Overalt. Alle byer. Det er ikke det at det ikke er hyggelig i Melbourne eller Stockholm eller Roma. Men det uventede, det rare, det nye – reisesjelen ‒ den må du lete etter.

For reisens sjel handler om å gi deg opplevelsen av et nytt innhold ‒ visuelt, kulturelt: overraskelsen, nysgjerrigheten og annerledesheten. Når annerledesheten fordufter, blir nysgjerrigheten og forventningen borte, avtar. Og vips er vi blitt fattigere.