Diokletian døde i år 316, palasset hans overlevde som keiserpalass i ytterligere hundre år før det, i forbindelse med Vestromerrikets fall, ble forlatt. Deretter var det vanlige folk som søkte beskyttelse bak murene, og i virvaret av buer og påler ble det bygget boliger. I dag ligger palasset, som ble Kroatias tredje verdensarv i 1979, i ruiner, men det ble ikke forlatt, for bak de sprukne murene finner vi i dag gamlebyen i Split.

Klokken nærmer seg åtte om morgenen. Markedene er i full gang, men strandpromenaden, Riva, venter fremdeles på folkelivet og handelen. På utekafeene sitter folk med kaffen og morgenavisen.
– Jeg spiser frokost her så ofte jeg kan, gjerne hver dag. Riva er best om morgenen, men mest underholdende om dagen og kvelden, sier Luka Banović, og tenner dagens første, eller kanskje andre, sigarett før han slenger seg på sykkelen og tråkker i vei til jobben rett utenfor sentrum av Split. Jakken flagrer i vinden da han forsvinner bak hjørnet til Diokletians gamle romerske keiserpalass. Det ble bygget på slutten av 200-tallet av datidens mektigste mann, keiser Diokletian.
Med hjelp av egyptiske krigsfanger og med byggematerialer fra Hellas, Italia og Egypt fikk han bygget et palass så sterkt at det gjennom årenes løp har stått imot både jordskjelv og krig uten større skader.

Diokletian døde i år 316, palasset hans overlevde som keiserpalass i ytterligere hundre år før det, i forbindelse med Vestromerrikets fall, ble forlatt. Deretter var det vanlige folk som søkte beskyttelse bak murene, og i virvaret av buer og påler ble det bygget boliger. I dag ligger palasset, som ble Kroatias tredje verdensarv i 1979, i ruiner, men det ble ikke forlatt, for bak de sprukne murene finner vi i dag gamlebyen i Split. Her bukter smugene seg fram mellom husveggene, her er det flere hundre år gammel arkitektur, restauranter, hoteller, kafeer, butikker og, kanskje viktigst av alt, mennesker bor og lever sine liv her.
Kort sagt, Diokletians palass er både byens største severdighet og en levende liten bykjerne i ett, og er en av de viktigste grunnene til at du skal besøke Split.

Klokken er tolv solen står høyt på himmelen. Deler av Riva er forvandlet til en stor markedsplass der lokale selgere byr fram all mulig slags krimskrams. Jeg trenger meg gjennom folkemassene og tar meg inn i palassets mange smug.

Malena Kovačević drikker en caffe latte på Narodni tragesa - torget som er et av gamlebyens landemerker. Turistene rusler over den varme marmoren som er torgets gulv, noen barn leker med en ball mellom bordene, men de fleste som sitter her har funnet skygge under en parasoll. Noen har kommet hit for å spise dagens lunsj, andre kun for å treffes. Det er nok som Malena sier, i denne byen fører alle smug og gater til Narodni tregesa.
– Det er en klisjé, men torget er som en ekstra dagligstue, sier hun.- Det er mitt favorittsted her i Split, og jeg sier til alle som bor hos meg, at de bør gå hit først. Hit, før en tur til Trogir, sier hun, og haster inn gjennom jernporten, inn til gamlebyen der hun bor og leier ut rom til turistene.

Vi gjør som Malena sier og tar bussen en times tid nordover til Trogir, en liten by som ser ut som om den er klippet direkte ut av en ridderroman, med sin store lange bymur, sin borg og sine smug fra tiden under grekerne, og sin godt bevarte katedral. Dette er alle disse kvalitetene som har gjort sitt til at byen står på Unescos verdensarvliste. Trogir har også et godt marked som sammen med katedralen St. Lovro gjør byen til et fint utfluktsmål.