For mange år siden, jeg var rundt 15, ble jeg beskyldt for å røyke. Kom hjem fra klassefest og mor luktet på blazeren min og gjorde seg opp en mening. Men jeg hadde bare røyka en stakkars liten Teddy, det var alle de andres sigaretter som la seg som en eim i klærne mine.Den gangen var det annonser for tobakk i blader – og på hustak over hele byen, og det var mange konkurrerende merker: Blue Master, South State, Teddy («alle manns venn»), brun Sossidi var av tyrkisk tobakk, og tante røkte Hobby. Pluss en mengde andre. Forutsigbar konkurranse mellom produsentene. Men det skulle komme en utenfra, en politiker fra Kristelig Folkeparti, for å røske opp i bransjen og gjøre slutt på røykernes og tobakkfabrikkenes diktatur. Jeg kom til å huske på dette da jeg for en tid siden var i Stockholm. Tok det nye X2000. Riktignok var det forsinket den dagen jeg satt og slappet av i togets brede og komfortable seter, men det gjorde liksom ikke så mye. Null stress. Jeg satt der og leste et intervju med en representant fra et av de to flyselskapene som trafikkerte ruta. Han forsikret leserne om at noen konkurranse fra tog, nei det mente han definitivt ikke ville true flytrafikken. Ante jeg likevel en svak angst for en konkurranse fra ukjent aktør?

Det var ikke noe galt med rommet jeg bodde på i Stockholm, men jeg tar meg selv i å være for snill. Det var et bitte, lite rom, type enkeltrom, det var ingen andre steder å åpne kofferten min enn på gulvet. Ubekvemt. Sengen var riktignok god, tv hadde passe størrelse, men rommet lå mot en bakgård slik enkeltrom ofte gjør – lengst borte i korridorene, mot noe mørkt. Slik har det alltid vært innen hotellnæringen: straff de som reiser alene.

Hotellnæringen har i alle år vært som en vernet virksomhet, de har vernet seg selv. Ikke så å forstå at det ikke har vært noen konkurranse. Nei, hotellkjedene har konkurrert med hverandre – Rica med Nordic, med Rainbow, med Melia, med Accor, med Scandic, med Tulip, med Oberoi. Over hele verden konkurrerer hotellkjedene. Men for de av oss som reiser alene har det bare ført til kosmetiske forandringer.Nok et avisintervju, et svensk – men jeg har lest et liknende i Norge: en representant for hotellnæringen var virkelig lei seg for den nye konkurransen. For den som kom utenfra. – Unfair, tror jeg var et ord han brukte og mente nettsider som airbnb.com og wimdu.no – den nye «ulveflokken». Det var så mye som var galt: ikke betalte de skatt, de hadde ikke de faste utgiftene hotellene hadde, ikke samme kvalitetssikring til renhold etc. etc. Sa hotellnæringens representant. Bildet i avisen viste en alvorlig mann med cocker spaniel-øyne. «Unfair», du liksom. Problemet er vel heller at «hotellet» slik det står fram i dag er på vei til å gå ut på dato. At vi som kunder er gått lei av konseptet og har fått andre behov. Gidder ikke triste enkeltrom lenger – vil selv velge størrelse på rom, velge interiør og beliggenhet. Det gjør jeg så lett på nettet. Og familier slipper å velge to, kanskje tre dyre dobbeltrom på et hotell, de kan reise til en by og velge en leilighet, slik de ofte kan gjøre på et strandhotell. Derfor retter en liten pekefinger til mannen med hundeøynene: Slutt å syte, møt konkurransen, også den som kommer utenfra. Møt den nye tid, riv noen vegger, lag spennende rom med forskjellige størrelser og dropp resepsjonen. I det hele tatt: tenk nytt! La ordet «enkeltromstillegg» få en plass der det hører hjemme. I graven.Og når dere får problemer med å fylle rommene kan dere jo legge dem ut på airbnb.