Montenegro: Fjell og bad
Bare ti år har det tatt for Montenegro å gå fra stillstand og obskuritet til gjentatte kåringer som et av Øst-Europas heteste og mest glamorøse reisemål. Men dette er mer enn ferierende fotballspillere og russiske milliardærer. Her, i et område på størrelse med Telemark, får du stor natur, tidløse byer og 300 kilometer av Balkans beste kystlinje ‒ alt til utsalgspris sammenlignet med naboen i nord. Og husk for all del på den store kofferten. En reise hit krever både fjellsko og badedrakt.
Kotorbukta
Halvannen times sørgående busstur fra Dubrovnik og Kroatia ligger et av Montenegros største trekkplastre. Kotorbukta strekker seg fra inngangen til Adriaterhavet og danner en snøengel innover i landet. Nytelse er i sentrum her: late dager i og på vannet, hopping mellom middelalderbyer og naturskjønne turer mellom fjell og strand. Stjernen er den lille byen med samme navn, gjemt bak høye murer i østenden av bukta.
Ikke rart at Kotor er så populær. Her går du deg vill på minuttet, desorientert av den pittoreske labyrinten som utgjør gamlebyen. Gå for all del ikke glipp av den berømte, men krevende stigningen til fjellet over Kotor, men legg heller turen til tidlig eller sent på dagen når både temperatur og trafikk minker betraktelig. Utenom Kotor by har bukten mange, mer rolige alternativer. Perast er et av dem, lett tilgjengelig med buss eller ferge.
Cetinje
At Montenegros tidligere hovedstad har under 20 000 nåværende innbyggere, sier kanskje noe om størrelsen på landet, men lite om Cetinjes historiske betydning. Fra 1400-tallet og utover var dette Montenegros økonomiske, spirituelle og kulturelle nervesenter ‒ lenge hjem for landets teokratiske ledere og senere ambassadører fra hele Europa. Og selv om fargeløse Podgorica ‒ med ti ganger innbyggertallet ‒ tok rollen som offisiell hovedstad i 1946, forblir Cetinje et høyst levende sted for historie, kunst og kultur.
Melodier sildrer fra musikkskoler, kaffemaskiner hisser fra hvert hjørne, og en fin blanding av turister og lokalbefolkning slikker sol ved den blåmalte presidentboligen. Hit reiser du for historie, særlig i form av Cetinje kloster og de omkransende kirkene. Maten er også verdt en tur. Prøv den tradisjonelle montenegrinske retten Njegushi: ulike typer biff fylt med ost og skinke. Og glem for all del ikke et glass kraftig, lokal rødvin ved siden av.
Det virkelige trekket ligger i utsikten, som på klare dager strekker seg i 360 graders panorama fra fjellene mot Kotorbukta og hele veien til Cetinje og Adriaterhavet.
Lovćen
Også kjent som Montenegros «Mount Olympus»: Lovćen har en helt spesiell plass i mange montenegrineres hjerter. Lenge representerte fjellet en ensom bastion av slavisk motstand mot osmansk aggresjon, og var senere åsted for mange blodige slag i ulike kriger. I disse dager er fjellet mest berømt for mausoleet på toppen, der biskop, prins, poet, filosof, forfatter og nasjonalisthelt Petar II Petrović-Njegoš (1813‒1851) er lagt til hvile.
Etter 461 trappetrinn gjennom en mørk og kjølig tunell når man graven, som gir et blandet inntrykk. Mausoleet er mektig, men mørkt. Kaldt, nesten, på grensen til fiendtlig. Mannen selv ville gravlegges i et lite og anonymt kapell av egen design, men ble etter hvert flyttet til Lovćen etter stor kontrovers. Det virkelige trekket ligger i utsikten, som på klare dager strekker seg i 360 graders panorama fra fjellene mot Kotorbukta og hele veien til Cetinje og Adriaterhavet. Til tross for status som nasjonalpark, skorter det med gode og markerte stier i landskapet rundt Lovćen, men likevel velger mange å leie bil fra Kotor og utforske på egen hånd.
Dette er landet på sitt mest naturskjønne, med knøttsmå og sjarmerende landsbyer strødd rundt i landskapet som garnityr.
Shkodërsjøen
Legenden sier at Shkodërsjøen er fylt med alvetårer, og på solskinnsdager er det ikke vanskelig å skjønne hvorfor. Dette er landet på sitt mest naturskjønne, med knøttsmå og sjarmerende landsbyer strødd rundt i landskapet som garnityr.
Montenegro deler herligheten med Albania, men gjør krav på størsteparten av innsjøen. To tredjedeler faller innenfor landegrensene, og har vært beskyttet nasjonalpark siden 1983. Ved siden av å være representert i hver eneste av landets postkorthyller, finner man noen av de mest imponerende utsiktspunktene i Montenegro ‒ særlig hvor Morača-elven bukter seg i en halvmåneform mot landsbyen Vranjina.
Mange kommer hit for padling, sykling, fisking, trekking og fugletitting. Særlig sistnevnte er populært, med over 280 arter som hekker på vannet og våtmarkene rundt. Det går dagsturer til Shkodërsjøen fra turistbyer som Kotor og Budva, men den beste måten å oppleve landskapet på er utvilsomt bak rattet i egen bil ‒ eller sykkelsetet, om formen tillater plenty med oppoverbakker.
Budva
Og til slutt kommer vi til Budva. Nervesenteret for Montenegros voksende turistindustri. Men først, en advarsel. Som landets mest populære destinasjon kan Budva på ingen måte kalles uberørt eller uoppdaget, men det er også en god grunn til all trafikken. Noen vil elske det. Andre vil komme seg ut så fort som mulig. Hvor du står, er avhengig av hvor glad du er i travelt strandliv og festing til langt på natt. Hvis svaret er veldig, er Budva definitivt for deg.
Attraksjonene ligger først i vannkanten, og senere i gamlebyen ‒ som står vakker og velbevart, men kanskje litt mer overutviklet (og ikke minst dyrere) enn sin søsterby Kotor. Og i likhet med sistnevnte er det også noe perverst fascinerende med å se rikdommen på utstilling i gamlebyens havnebasseng, der yachter på størrelse med små skoler blir møysommelig polert av mannskap i matchende t-skjorter. Montenegros status som reisemål for de bemidlede og glamorøse, kommer i stor grad fra Budva. Husk det før billetten bookes.
Verdt å få med seg:
1 - Fortet over Kotor. 1500 trappetrinn i 35 graders varme er like slitsomt som det høres ut. Men utsikten på toppen er vanskelig å slå.
2 - Perast. Kotor kan bli overveldende populært i sommersesongen, særlig når cruiseskipturistene svermer gjennom gamlebyen fra ti om morgenen og utover. Takk derfor for Perast, med en tiendedel av trafikken, men med like mye sjarm. Minst. Klatre til toppen i det klaustrofobiske klokketårnet for panoramautsikt over bukta ‒ kan nås fra Kotor med båt eller buss.
3 - Montenegrinske moreller. Kanskje de beste på planeten ‒ fås kjøpt for en slikk og ingenting. Selges overalt. Nok sagt.
Glem det
Sveti Stefan er avbildet på ethvert postkortstativ i Montenegro, men er i realiteten avstengt for offentligheten. Øya har siden 2009 vært et fem stjerners hotell, drevet av Aman-gruppen. Bare bruk av stranden koster 50 euro. Gratis å ta bilde, men ellers null poeng om du ikke har penger til å overnatte.
