Minsk: I mitt hjerte
Hvorfor jeg ikke har reist dit tidligere? Komplisert visumordning. Men nå kan du reise dit uten visum – på besøk inntil 5 dager.
Reiser byr ofte på overraskelser. Jeg har nylig vært i Hviterusslands hovedstad Minsk, og mye av det jeg antok på forhånd, viste seg ikke å være sant. Fordommene hadde herjet i mitt hode. For dette er ingen grå by, tilgang til internett fungerer fint, jeg møtte hjertevarme mennesker, og arkitektur og kulturtilbud er rett og slett overveldende.
Hvorfor jeg ikke har reist dit tidligere? Komplisert visumordning. Men nå kan du reise dit uten visum – på besøk inntil 5 dager.
Luft, tenker jeg der jeg går ned en av de store, brede avenyene. Moderne merkeforretninger i nyåpnet kjøpesenter. Jeg besøker det nye imponerende biblioteket, går en tur i den hyggelige botaniske hagen, er innom et slitt, men fint og lite tivoli og tar metro ned til sentrum. Skjønner ikke kyrilliske bokstaver, men alle stasjonene har et nummer og blir annonsert på engelsk.
Mange av bygningene i gamlebyen er restaurerte, også kirkene, og nye spisesteder og hoteller gror opp som paddehatter. Lada er ofte byttet ut med Mercedes og Range Rover – en ny økonomisk tidsalder er på vei inn.
En by full av store parker. Slentrer langs elven bort til en imponerende sirkusbygning. Skulpturer, nesten komisk overdimensjonerte, men barna synes det er morsomt å klatre på dem. Mange vil snakke med deg, behov for kontakt med den vestlige verden.
Musikk i øret, og jeg går inn i en tidligere kirke som nå er konsertlokale. Fullt hus og fremragende solister.
Mange av bygningene i gamlebyen er restaurerte, også kirkene, og nye spisesteder og hoteller gror opp som paddehatter. Lada er ofte byttet ut med Mercedes og Range Rover – en ny økonomisk tidsalder er på vei inn.
Ender opp på jernbanestasjonen ved Privokzalnaja-plassen. Topp moderne stasjon, høy puls i nabolaget.
Overrasket? Ja, og begeistret!
