WEEKENDFAVORITT
For nabolagene, havnepromenaden, bystrendene, kunstmuseene, flamencoen og alle de flotte barene og lekre tapasrestaurantene.
SLIK KOMMER DU DEG HIT
Tog går an via Danmark, Tyskland og Frankrike, men tar rundt 30 timer fra Oslo. Sjekk ut interrail.eu. Norwegian og Ryanair flyr direkte fra henholdsvis Gardermoen og Torp.
Gå ikke glipp av!
Jeg rakk det ikke. Men du må ikke gå glipp av å kaste deg i bølgene på bystranden La Malagueta og deretter bestille trekullgrillede sardiner og et glass hvitvin på Tropicana, El Cachalote eller noen av de andre strandbarene.
FREDAG
Jeg elsker hoteller med historie. Derfor overveide jeg å bestille rom på Gran Hotel Miramar (Paseo de Reding 22–24) fra 1926, som for tre år siden åpnet på nytt etter renovering. Men 2500 kr per natt kjennes litt heftig, selv for et historierikt palass, så det blir en romslig leilighet med takterrasse, funnet på Airbnb, for en fjerdedel av prisen.
Jeg begynner med lunsj med innovative tapas på den trange og koselige El Tapeo de Cervantes (Calle Cárcer 9). Grillet tunfisk med blomkålpuré, lufttørket skinke med gresskar- og ananasmiks og noen seriøse biter manchego med ristede mandler. Og selvfølgelig et glass mørk rødvin.
Klar for det første museet. Málaga var jo Pablo Picassos fødeby, selv om karrieren hans skjøt fart etter at han flyttet til Paris. Hjemstedet har gjort ære på ham med et velfylt museum, Museo Picasso (Calle San Agustín 8), lagt til et restaurert 1500-tallspalass.
På ren rutine fortsetter vi ned til den livlige havnepromenaden Muelle med sine lange rader av kafeer og barer med havutsikt og omfavner Centre Pompidou Málaga, en filial av hovedmuseet i Paris med både midlertidige utstillinger og en skiftende samling moderne kunst, blant annet av Francis Bacon, Marc Chagall, Max Ernst, Alberto Giacometti, Frida Kahlo og Joan Miró. Imponerende.
Vi avslutter kvelden på livlige Bodega El Pimpi (Calle Granada 62), en Málaga-institusjon med flere barer i flere rom med bilder av berømte tidligere gjester i svarthvitt på veggene. Vi drikker et par cañas, små glass øl, og bestiller noen klassiske tapas med skinke og ost. Slik folkelig vrimmel og slik livlig stemning med gjester i alle aldre.
LØRDAG
Tid for Museo Carmen Thyssen (Calle Compañía 19), som har massevis av klassisk spansk 1800-tallskunst, fremfor alt andalusisk. Deretter videre til det arabiske badet Hamam Al Ándalus (Plaza de los Mártires Ciriaco y Paula 5), for en avkoblende spaopplevelse i marokkansk ånd. En to timer lang opplevelse som vi bestilte dagen før. Varme og kalde basseng, varme stener, dampbad, flott massasje og lys som strømmer inn gjennom stjerneformede hull i takkuplene. Tid for lunsj på enda en livlig tapasbar med flott, mauriskinspirert blå- og hvitmalt kakkelstein: Casa Lola (Calle Granada 46), en relativt ny restaurant i gammel stil og med menyer utformet som gammeldagse aviser. Klassiske tapas, pent arrangert, noen ganger på tallerken, noen ganger på matpapir, noen ganger på grillspyd. På ettermiddagen drar vi videre til det romerske amfiteatret fra det første århundret før Kristus og klatrer opp trappene til den mauriske borgen fra middelalderen, Acazaba, med sine vakre arabiske hvelvinger og borggårder med hager.
Strålende utsikt over tyrefekterarenaen Plaza de toros de la Magueta, havnepromenaden Muelle og stranden Playa la Malagueta. På kvelden tar vi en taxi to kilometer sørover langs kysten med lange rader av ferieleiligheter til en av byens beste fiskerestauranter, La Mayor Marisquería (Avenida de Sor Teresa Prat 84). Vi spiser fine østers til forrett og en kraftig paella de marisco til hovedrett og deler på en flaske iskaldt spansk hvitvin. Litt lokal kultur får avslutte lørdagskvelden. Vi går til den sjarmerende gamle El Jardín (Calle Cañón 1) og bestiller et glass vino fino (hvit, tørr sherry) og et fat oliven fylt med ansjos og betrakter stamgjestene som danser flamenco. Litt senere kommer også tre profesjonelle flamencodansere inn og holder en oppvisning. Det føles som om vi er de eneste turistene og resten av gjestene er andalusiere som kan sine dansetrinn.
SØNDAG
Hviledagen innleder vi med et besøk i den overdådige Catedral de la Encarnación (Calle Molina Lario 9), som man begynte å bygge i 1528 og som det tok over 200 år å få ferdig. Fortsatt er ikke alt helt klart. Sørtårnet ble bare påbegynt. Et skilt forklarer at menigheten i stedet valgte å donere pengene som var tiltenkt bygget til kolonialistene i Nord-Amerika som kjempet for selvstendighet fra Storbritannia. Vi går videre til nabobygget med museet Ars Málaga, som ligger i et gult palass fullt av tavler med religiøse motiver og Kristus-skulpturer. Før det er tid for å reise hjem blir det lunsj på El Mesón de Cervantes (Calle Álamos 11). Jeg har vent meg til tapas og synes det er et mye mer sofistikert måltid enn å skulle innta en stor hovedrett. Gambas rebozadas med honning, ostetallerken med manchego, lufttørket spansk skinke og patatas bravas. Med en litt finere ribere del duero-vin til. På vei til flyplassen kommer jeg på at jeg ikke rakk å bade og spise grillede sardiner på bystranden. Men neste gang …
