Midt mellom Orient og Allfama ligger den anonyme bydelen Marvilla, skjermet fra eiendomsinvestorer og turister. Men de store lagerhallene og tilsynelatende forsømte bygårdene skjuler studioleiligheter og restauranter i ekte speak easy-stil. Ingen dørskilt, ingen nettsider eller markedsføring. Høflig blir man bedt om å legge bort kamera og telefon ved ankomst til kafeer og restauranter. Her ønsker ingen promotering i sosiale media.

Fullbooket fra lunsj og til langt over midnatt syv dager i uken. Hvorfor ønske mer omtale? Daglig leder og eier Ruben Campos viser stolt frem de urbane og selvsnekrede lokalene. Det er stilfullt og gjennomført. Passe avslappet og passe kult. Ingen turister. Gjestene kommer fra hele Lisboa. Mange kjenner hverandre. Jungeltelegrafen er eneste reklame siden de åpnet for et år siden. Eksotisk buffé. Fikse servitører løper mellom bordene med steinovnsbakt pizza og ferskpresset granateplenektar.

I vinduet sitter en stilbevisst kvinne og spiller jazz. Det er lunsjtid. Lokalet mellom havnegaten og lagerbygg fylles til randen frem mot middagstid. Utover kvelden tar plateryttere over. Området er fullt av godt skjulte designbutikker og kaffebarer. De finnes derimot på Google Maps. Bruktmarkedet Cantinho do Vintage, konsertscenen LAV, klatrehallen Vertigo Rocódrom, den stilrene baren Fábrica Musa, mikrobryggeriet Dois Corvos Cervejeira og restaurantfavoritten Aquele Lugar Que Não Existe.