San Francisco: Klassisk rockebule - The Fillmore
The Fillmore. Her ble dørene åpnet for konserter første gang for over et halvt århundre siden, og siden da har alle artistene som er verdt å nevne, opptrådt her. En kan trygt si at The Fillmore er et must for alle musikkinteresserte som besøker San Francisco.
Du må egentlig levere kameraet før du går inn, men jeg kan godt vise deg rundt først så du får tatt litt bilder, smiler en av de kvinnelige dørvaktene. Solen er på vei ned mellom San Franciscos stupbratte gater, og den gir fra seg et mykt oransje lys. Jeg befinner meg på hjørnet av Fillmore & Geary, utenfor det historiske konsertlokalet The Fillmore. Her ble dørene åpnet for konserter første gang for over et halvt århundre siden, og siden da har alle artistene som er verdt å nevne, opptrådt her. En kan trygt si at The Fillmore er et must for alle musikkinteresserte som besøker San Francisco. I kveld spiller indie-bandet MS MR.
Dørvakten følger meg inn i konsertlokalet. En mørk trappegang, og så står jeg midt i en lang korridor som leder ut til sceneområdet. I luften henger en søt lukt. Det høres musikk fra etasjen over som blander seg med lyden av klirrende glass og den monotone summingen av konverserende stemmer fra baren. Veggene er blodrøde, og overalt i korridoren henger det innrammede fotografier av minneverdige opptredener på The Fillmore. The White Stripes, Dave Chappelle, No Doubt og Prince er her blant de innrammede.
Vi beveger oss opp til andre etasje. I trappegangen henger et stort, vakkert fotografi. Inni den mørkeblå- og rosedekorerte rammen står en skjeggete mann med en gitar rundt halsen og den ene armen hevet over hodet, rettet mot taket. Jerry Garcia i The Grateful Dead, som var gjengangere på The Fillmore.
Jeg beundrer fotografiet før vi beveger oss videre inn i et stort rom som ser ut til å være en kafé. En ung jente synger og spiller gitar på en liten scene i enden av rommet. Blues. Søt er hun også. Likevel er det veggene bak og rundt henne som får min oppmerksomhet. De er alle dekket av plakater, fra gulv til tak. Jeg studerer dem nærmere, og ser at det er konsertplakater. De fleste ser ut til å være fra 1960- og 70-tallet, med snirklete fonter, psykedeliske farger og ville dekorasjoner.
Vi kaller det bare for «The Poster Room», sier mannen bak disken og trekker på skuldrene, når jeg spør ham om rommet. Her får nye og unge artister prøve seg, fortsetter han og kaster et blikk på jenta med gitaren.
Jonathan Jansen
I trappegangen henger et stort, vakkert fotografi. Inni den mørkeblå- og rosedekorerte rammen står en skjeggete mann med en gitar rundt halsen og den ene armen hevet over hodet, rettet mot taket. Jerry Garcia i The Grateful Dead, som var gjengangere på The Fillmore.
MS MR går snart på. Jeg leverer fra meg kameraet i bytte mot en liten lapp, og følger strømmen av mennesker inn i konsertområdet. I taket henger det flere store og vakre lysekroner. Lokalet er lite og intimt, det rommer omtrent tusen mennesker, kanskje færre. Beskjedent hviler jeg meg mot veggen som skiller miksebordet fra publikum.
– Hey, ikke len deg inntil der, hører jeg en stemme rope mot meg.
Jeg ser opp og der står det en eldre mann og smiler til meg. Han har på seg en t-skjorte der det med store bokstaver er skrevet «The Fillmore».
– Etter at noen klarte å søle øl over miksebordet for et par år siden, har jeg nesten måttet passe på at ingen står for nærme, forklarer han og smiler igjen.
Han introduserer seg selv som Paul, og forteller at han har jobbet på The Fillmore siden 1997, men kunne ønske han begynte et år tidligere, for da spilte favoritten, Elvis Costello, der. Likevel har han i sine 17 år som ansatt på The Fillmore sett både det ene og det andre, blant annet Prince, som ikke ville gå av scenen og holdt det gående til langt på natt.
Så høres det jubel fra publikum. Lyset blir rettet mot scenen, og Brooklyn-bandet MS MR beveger seg ut.
–
Good evening, San Francisco, We're so hyped to be here at The Fillmore tonight, lyder det fra vokalisten, før de hopper rett inn i kveldens første låt.
Det er en bra konsert, men likevel ligger konsentrasjonen min et litt annet sted. Tanken på at disse veggene har blitt truffet av lyden fra Jimi Hendrix' skrikende gitar og Jim Morrisons trollbindende vokaler, får det til å krible i kroppen.
Det ser ut til at resten av publikum synes bandet er Fillmore verdig. Noen beveger seg i takt med musikken, andre bare hopper opp og ned. Bortsett fra rampelyset på scenen er lokalet mørkt, noe som får publikum til å ligne en eneste dansende skygge. Det kastes av og til lys på oss, og jeg får øye på små røykskyer, fulgt av lukten av cannabis, og jeg blir minnet om at en faktisk kan få det på resept her i San Francisco.
Kveldens siste låt tar slutt. Ute på gaten har solen har gått ned, og luften er kjølig. San Francisco er vakker i natten. Farget med røde trafikklys, neonskilt langs gatene og omrisset av raskt passerende biler. Jeg hopper inn i en drosje. Sjåføren vil vite hvor jeg er fra, og da han hører Norge, brer det seg et stort smil i ansiktet hans. Han har nemlig vært i Norge flere ganger da han jobbet som turné-manager for forskjellige jazzartister.
– Ja, jeg har vært i Molde, og mange andre steder jeg ikke klarer å uttale navnet på, ler han.
Jonathan Jansen
Det er en bra konsert, men likevel ligger konsentrasjonen min et litt annet sted. Tanken på at disse veggene har blitt truffet av lyden fra Jimi Hendrix' skrikende gitar og Jim Morrisons trollbindende vokaler, får det til å krible i kroppen.
Fakta om The Fillmore East, San Francisco
The Fillmore åpnet i 1912 som The Majestic Hall and Majestic Academy of Dancing. Det var først da musikkentusiasten og forretningsmannen Bill Graham tok over på 1960-tallet, at lokalet ble en arena for psykedelisk musikk, og et viktig symbol for datidens motkultur og hippiebevegelse.
I 1967 flyttet Bill Graham konsertene til et nytt lokale på Market Street and South Van Ness Avenue, som fikk navnet Fillmore West. På midten av 1980-tallet ble det originale lokalet på ny åpnet under Graham, men stengt igjen etter jordskjelvet i 1989.
Som Grahams siste ønske før sin død i 1991, åpnet The Fillmore i 1994 på nytt på Fillmore & Geary. Konsertlokalet har siden da igjen etablert seg som et viktig musikalsk og kulturelt symbol i San Francisco. Tom Petty and the Heartbreakers har opptrådt der hele 27 ganger siden gjenåpningen, videre har både The Cure, Sonic Youth, Prince og Radiohead besøkt det «nye» Fillmore.
