Menu Meny
Helgelesning: En dag under glasstak

Helgelesning: En dag under glasstak

Ute regner det, er litt surt, men her inne, under det enorme glasstaket båret oppe av store støpejernskonstruksjoner, trives jeg. God og varm og tørr på beina. Genialt, tenker jeg. Her i Passage Jouffroy, en av de mange «passages» i Paris.

Denne besynderlighet finnes også i mange andre byer, de fleste bygget etter mønster fra den franske hovedstaden. En passage, passasje på norsk, er kort og godt en overbygget gate. Glasstaket gir godt lys, og på hver side av «gaten» ligger det små forretninger og kafeer. Det er best at de er små, for her er biler både ulovlig og en fysisk umulighet. Dette har gjort passasjene ekstra attraktive, et sted der turister og lokale møtes, med alle former for spesialforretninger – sjarmerende butikker, som gjerne har sitt kontor i 2. etasje. Mange av passasjene har dessuten dekorative mosaikkgulv, riktig lekkert kan det være.

Librairie Farfouille
Librairie Farfouille

Det er mange år siden jeg var i en passasje første gang. Da var mange av dem ganske slitne. Nye større magasiner hadde tatt over markedet, og forfall er vanskelig å stoppe dersom man ikke har noen nye og gode planer. Det har man øyesynlig fått, for mange av passasjene har i løpet av de siste årene fått et betydelig ansiktsløft. De fleste har klart å holde på den gamle stilen med den tradisjonsrike blandingen av småbutikker, men jeg ser også at den nye tid er på vei til bokstavelig talt å ete seg innover. Her blir jeg litt formanende: «Godteri i løsvekt-butikkene» har muligens sin funksjon for mange, utenom for folkehelsa, og ingen ting her å gjøre. De selger like godt ute i de travle gatene. Myndighetene og handelsstanden må rendyrke passasjene. Blir det for kommersielt, mister de sin sjarm, sin attraksjon, tenker jeg, fra sidelinjen. Sikkert et vanskelig regnestykke å få til å gå i hop.

Blir det for kommersielt, mister de sin sjarm, sin attraksjon, tenker jeg, fra sidelinjen.

Tradisjonsrikt antikvariat
Tradisjonsrikt antikvariat

Alle passasjene i Paris har sitt særpreg. Den mest eksklusive av dem er Galerie Vivienne, bygget i 1823 i neoklassisk stil, ikke så langt fra Børsen. Her er det lekkert, kolossalt dyrt, slik det blir når butikker som Jean-Paul Gaultier legger ut sine flaggskip. Den hyggelige bistroen Bistrot Vivienne har derimot klart å holde vettuge priser.

Min favoritt er Passage Jouffroy. Den ligger ved Grevin, det franske svar på Madame Tussaud. Her holder de gamle fremdeles stand. En egen butikk for gammelt leketøy, en spesialbutikk for spaserstokker og flere antikvariater. Spontankjøper en utgave av Patrick Modianos Rue des Boutiques Obscures, selv om fransken er i tyngste laget for meg. Kjøper også gamle postkort fra Paris i en spesialforretning, setter meg ned i passasjens tesalong og koser meg med usannsynlig gode og kaloririke småkaker mens jeg sender hilsener hjem. Passage Jouffroy har til og med sitt eget lille hotell. Det het Hotel Familles da jeg var her første gang i begynnelsen av 60-årene, men nå heter det Hotel Chopin. Der har jeg bodd, og hotellet er, til tross for små rom, et riktig hyggelig sted å bo.

Hotel Chopin
Hotel Chopin

Krysser travle Boulevard Montmartre og trekker inn i Passage des Panoramas. Dette er noe helt annet. Her er det flere mennesker enn i Jouffroy, mange spisesteder med bord fulle av forretningsmenn ute til lunsj. Mer internasjonalt, men likevel så fransk – det går faktisk an. Et godt sted for filatelister og myntsamlere, med herlige Racines vinbar, og like herlige, men ikke helt rimelige Caffè Stern. Inngangen her voktes av to ulver, veldig døde, som begge er utsmykket, den ene med et halssmykke, den andre med et armbånd. Italiensk i stilen, tartare di vitello– vellykket varemerke. Himmelsk, heter det visst i bransjen.

Og slik kan du fortsette en regnværsdag i Paris’ passasjer. Passage du Grand Cerf har fått en vellykket ansiktsløftning og er nå en av de flotteste i Paris, Passage Brady blir ofte kalt for Lille India, og er som navnet tilsier lite fransk. Noen passasjer er imponerende, noen er slitne, noen er direkte stygge, men alle er de et speil av byens daglige liv.

Mer internasjonalt, men likevel så fransk – det går faktisk an.

Her har du noen (de beste?) av passasjene:


Passage du Grand Cerf
145 rue Saint-Denis,
1. arrondissement,
metro Etienne Marcel

Passage Brady
43 rue du Faubourg-Saint-Martin,
10. arrondissement,
metro Château-d'Eau

Galerie Vivienne
galerie-vivienne.com,
2. arrondissement,
metro Bourse

Passage Molière
161 rue Saint-Martin,
3. arrondissement,
metro Rambuteau

Passage du Caire
2 place du Caire,
2. arrondissement,
metro Sentier

Cour du Bel Air
56 rue du Faubourg Saint-Antoine,
12. arrondissement,
metro Ledru-Rollin

Passage Jouffroy
10 boulevard Montmartre,
9. arrondissement,
metro Richelieu-Drouot

Cour du Bel Air
56 rue du Faubourg Saint-Antoine,
12. arrondissement,
metro Ledru-Rollin

Passage de Choiseul
passagechoiseul.canalblog.com,
2. arrondissement,
metro Quatre-Septembre

Passage des Panoramas
passagedespanoramas.fr,
2. arrondissement,
metro Grands Boulevards

Passage du Prado
passage-prado.org,
10. arrondissement,
metro Strasbourg Saint-Denis

Relaterte artikler

Facebook

Følg oss på Facebook

Daglige oppdateringer fra Vagabonds verden - Få reisetips og ta del i våre aktiviteter og konkurranser!

Følg oss her

Vagabonds nyhetsbrev - meld deg på!

Motta vårt nyhetsbrev som gir deg direkte tilgang til det siste på reisefronten.

Abonnér - spar 63%

Få med deg alle godsakene fra Norges ledende reisemagasin!