http://www.vagabond.no/wp-content/uploads/CrescoGold_2013__962x100_3_fb1.jpg

Kategorisert i Asia, Bloggernes reisebrev, India

Biff i det skjulte

Ja, naa har det gaatt litt for lang tid siden jeg har skrivi noe som helst i denne bloggen min. Men naa er det nytt aar og jeg proever litt igjen. Som kjent flyr tida veldig fort, og jeg har allerede jobba her i over tre maander. Jula feira vi med pastasalat og hindopop paa taket. Hva er det jeg egentlig gjoer her det mange som har spurt meg om. Jeg innroemmer at av og til spoer jeg meg selv det samme.

Jeg jobber hos All India Disaster Mitigation Institute i Ahmedabad. AIDMI er en ikke-statlig organisasjon elller en NGO om du vil, som jobber med katastrofer. India er veldig utsatt for katastrofer av alle slag og gang paa gang er det de fattigste og mest marginaliserte som lider mest. De jobber for aa gjoere samfunn mer robuste og forberedt paa takle flom, jordskjelv eller opproer, og de er ogsaa paa plass i etterkant for aa drive gjenoppbyggingsarbeid. Der vi hjemme har brannvesen, ambulanse, heimevernet og klart delegert ansvar, kan en krisesituasjon her mildt sagt fortone seg ganske kaotisk. Jeg har blant annet forberedt en del publikasjoner for dem, dokumentar manus og retningslinjer for tiltak under byflom.

Min indiske arbeidshverdag starter klokka 11, ikke noe aa si paa det. Men jeg maa til gjengjeld jobbe paa loerdager. Det begrenser reisinga en del, men som saa mye annet med dette landet er det lite man kan gjoere med det. Paa kontoret, vi er ca 30 som jevnt og trutt taster i vei paa hver vaar pc. Jeg har supereffektive dager og tilsvarende ineffektive. Jeg forstaar stadig mer av de sosial kodene, spiser stadig sterkere mat,. men kan fremdeles veldig lite hindi.

For det er klart, mye er annerledes her. Mye trur jeg ikke at jeg reagerer paa lenger heller. Folk er utrolig hjelpsomme, de onsker i alle fall aa vaere det. Saa faar det heller vaere at jeg ender opp paa kjipeste klassen paa toget med air-condition billetten min.

Naa om dagen er air-condition ikke nodvendig. Det er vinter og folk tuller seg godt inn i tepper og sjal. Hvert aar kommer det handelsfolk fra Tibet og setter opp et stort jakkemarked her i byen. Vi var ikke alene om vaere ute etter et kupp. Med en forretingside kommer det gjerne flere. Saa utenfor markedet er det en restaurant som selger tibetansk og nepalsisk mat. Den er ikke omtalt i Lonely Planet, jeg antar fordi den er sesongbasert og at den unngaar stoerre publisitet ettersom den severer biff. Denne restauranten holder til i beskjedne lokaler. Inngangen er et laken, en kokekrok til venstre og spiseavdelingen i et telt til hoyre. Gjestene sitter paa golvet rundt et bord i u-form, litt japansk aktig. Den hemmelig biffen smakte fantastisk. Forresten, det er ingen som har bekrefta at det virkelig er biff. Noen sier det er geit, andre kylling. Jeg trur fortsatt det var biff.

Del dette innlegget med dine venner:

Skriv en kommentar

Våre reisebilder - Se alle bildene

Vaksineoversikt:

UDs reiseråd:

I salg nå

En klassiker er tilbake:

Bli vår venn: