Badshahi-moskeen ble bygget 15 år etter Delhis moské, etter så å si samme prinsipper og utforming. Den var ferdig i 1673, begge landene tilhørte jo Mogulriket den gangen. Moskeen er enorm, omtrent fire ganger større enn moskeen i Delhis gamleby: På de travleste muslimske festdagene kan bygningen og plassen foran romme omtrent hundre tusen mennesker.
Og så er den jo i Pakistan, da. Ikke et vondt ord om India, men det overrasker vel ingen at Pakistan kanskje er enda flinkere til å ta vare på moskeene sine. Ornamenter er nypusset, marmor er vedlikeholdt, og den røde sandstenen ser nyvasket ut (noe som ikke sier rent lite, med tanke på at du befinner deg i akkurat Lahore). Utenfor inngangen er det ryddige parkområder, like ryddig og stilig er det innenfor murene.
Den var ferdig i 1673, begge landene tilhørte jo Mogulriket den gangen
Og så er det det ubeskrivelige, da. Å være til stede i et lands aller helligste. Alle er rolige, alle er til stede. Alle er fornøyde, på vei hjem etter et kort møte med Gud. Jeg vet ikke om du er blant dem som mener det gjør noe med et sted at folk i hundrevis av år har lagt seg på knærne i ærbødighet for noe som er større enn dem selv. Men jeg tror det — og Pakistans Badshahi-moské er ett av stedene vi kan få oppleve det.
